Vi trenger deg på kamp!

La oss ta det jævlige først, så er vi ferdig med det. Ja, tabellen viser at vi er i den situasjonen hvor nedrykket kan komme. Det kan komme på onsdag. Mot Raufoss på søndag, eller hjemme mot Egersund i siste runde. En OBOS-liga har en tabell og den viser at de to som har dårligst poengfangst, rykker ned. Visst er det greit å velge denne måten å se det på. Sånn, da var vi ferdig med den tankerekken.

Den umulige oppgaven

Det finnes ikke en fotballekspert i landet som ga Mjøndalen en sjanse til å overleve i OBOS denne sesongen. Nesten på grensen til useriøst å ikke se nedrykket i hvitøyet fra dag èn. Et helt nytt fotballag. De fleste uten erfaring på dette nivået, verken i kamp eller i treningshverdagen. De fleste antok at tidlig høst ville den brune armé allerede være sendt rett ned i PostNord. Kevin hadde fått den umulige oppgaven.

Grunnen til at vi er her, vet alle nå. Etter flere år med en økonomisk satsing som har vært alt annet enn sunn, var klubbens lommebok tom. Altså, helt tom. Så tom at 2025 ikke bare ville være en kamp om å beholde plassen, men om å overleve fra måned til måned. Smerten det påfører alle som jobber i klubben, trenerteamet, spillere og alle involverte, er brutal. Nesten ikke til å bære.

Heldigvis har denne bygda mange hundre års historie som viser at det eneste som nytter er «hardt arbe’». Så lenge vi kan samles om å gi alt for hverandre, så kan det være mulig å ta fatt på den umulige oppgaven, også økonomisk.

Vi er fortsatt med

Nå, tre runder før sesongen er over, henger vi med. Et brunt villdyr som ikke har glemt fjoråret, våker over oss med skumle hensikter for Stabæk, Raufoss og Egersund.

Skal vi være helt ærlig, så er mirakelet allerede i ferd med å skje. At vi, tre kamper unna sesongslutt, fortsatt kan klare å karre til oss kvalik-plassen, er egentlig helt spinnvilt godt jobba. Av Kevin spesielt, resten av trenerteamet og hver og en på kontoret som gjør alt de kan for å tilrettelegge best mulig. For ikke å glemme - spillerne.

Unge gutter som har valgt å tre på seg den brune drakta for å bli OBOS-menn. Gi alt for å gjøre det umulige, mulig. Ikke èn klage gjennom sesongen. Alltid jobber for å prestere bedre, individuelt og som lag. Spillere som ofrer alt det en fotballspiller må ofre, og enda litt til. Det er nesten umulig å se for seg at finnes en eneste klubb i kongeriket der dette hadde vært mulig, bortsett fra hos oss.

Så ja, det er så ulidelige spennende og så veldig vondt, med en usikker fremtid. Det er vi alle enige om. Men det er verdt å minne om forutsetningene våre for å kunne se et større bilde av hvor mye som er lagt ned denne sesongen - nettopp for å gjøre det umulige, mulig.

Ingen står alene

Nå er det Stabæk som gjelder. Et lag som for bare noen få runder siden lå side om side med Mjøndalen i bunnen av tabellen. De har karret seg oppover, men det stopper på onsdag. Ingen har glemt Nadderud fra tidligere i sesongen, og nå skal bærums-gjengen få kjenne på hva det betyr å møte Mjøndalen i tredje siste runde. De kjente det i fjor også, og velkommen tilbake.

Så skal det sies. Aalesund vinner med seks mål. Lillestrøm det samme. Vi hadde en grusom inngang til sommeren med tap mot Skeid og Hødd. Selv når det er på det aller vondeste, så synges det. Våre supportere viser en urokkelig kjærlighet til både klubb, spillere og opplevelse - selv når det går skikkelig galt. Selv når vi burde vært bedre og gjort ting annerledes så er de der. Side ved side med oss alle sammen. For spilleren og alle andre i klubben, det å bli vist ubetinget kjærlighet på den måten fører kun til èn ting: Uansett hvordan sesongen ender, vi gjør ALT for å vise hvor mye den kjærligheten betyr. Vår første mulig til å vise det er på onsdag. Mot Stabæk.

Vi trenger deg på kamp!

Ronny Johnsen