Vi snur vinden

Vi går mot vinden

Etter en solid smell mot tabell-ener Lillestrøm, møter vi på torsdag laget to plasser over oss på tabellen – Lyn. Mange tenker kanskje at vi står såret og svekket tilbake etter ydmykelsen på lørdag, men vi løfter det av oss og graver det ned. Som Ronny sier: Vi håndhilser ikke på nederlag i Mjøndalen.

Det er nå vi skal vise gutta hvordan en mjøndøl takler motgang. Vi skal vise dem hvem vi er, og hva de er en del av. Vi skal vise dem hvordan det er å spille i brunt når det meste ser ut til å gå deg imot.

Når selv vinden snur og møter deg midt i trynet i to omganger, skal Solberg, Mrakovic og Vik få kjenne styrken av å ha ei lita, men trassig bygd i ryggen. Da skal Bruusgaard, Sawaneh og Midtgård løftes fram av supportere som synger høyest når det blåser som mest.

Vi er sammen om dette, og sammen snur vi vinden.

Vi trosser oddsen

I år er det én ting som teller – vi skal overleve OBOS. Det betyr at vi må legge minst to lag bak oss. Per i dag er disse lagene Skeid og Lyn, og avstanden opp er bare to poeng. Ingenting annet er viktigere enn å nå kvalik, eller enda bedre – sikker plass.

For et halvt år siden sto vi ribbet. Ingen forventet at vi skulle spille OBOS i -26. Fortsatt er det ikke så mange som venter det, men vi har fått trua. Kevin, Eirik, Herman K. og dere som har kommet til, har gitt oss håp. INGEN vil anklage dere om det ikke går, men alle vil hylle dere om vi overlever ligaen også i år.

Vi har gjort det før.

Vi frykter ingen

Lyn – Mjøndalen på Bislet er så klassisk som det kan bli – det oser av fotball og idrettshistorie. Gå ut og ha det gøy! Gå ut og spill fotball, spill for oss, for klubben og for dere selv. Vi vil se smilet. Vi vil se noen som gjør det de har lyst til å gjøre. Vi vil se dere feire hver takling, juble over hvert blokkerte skudd og applaudere kameratens finter. 

Dere har ingenting å tape – dere har alt å vinne. Ingenting å frykte.

Dere har fått en sjanse med Mjøndalen, og vi har fått et håp med dere. Dere har gitt oss fjerde runde i cupen, og ikke minst et blått hode på sølvfat. Mer vil komme – for oss alle.

Vi bøyer ikke hodet for overmakten i Mjøndalen, og vi henger ikke med hodet for tap – ikke så lenge, i alle fall. Overmakt er til for å beseires, og tap er til for å glemmes.

Vi lar ikke andre få diktere hva vi skal mene og føle, eller når vi skal synge.

Vi synger når vi vil

I 2019 slo vi Brann hjemme. Vi gjør jo stort sett det. Noen bergensere hadde tatt turen til Eiker, og angret. De irriterte seg over det meste fra billettsystemer til resultatet – og over sangen fra 3050. Ikke innhold eller melodi, men at den ALDRI tok slutt.

Aasmundsen ga oss ledelsen etter åtte minutter, men Bamba utlignet for Brann kun elleve minutter senere. Brannsupporterne tenkte at orden var gjenopprettet, og at ting var slik det burde være når 300 000 i Norges nest største by møter 8000 fra Mjøndalen. Men først og fremst forventet de at gjengen nederst på langsiden endelig skulle stilne da de fikk et mål imot – de kjente nok ikke Herman, Dala og 3050 så godt fra før.

De rødkledde var oppriktig indignert, og rent ut provosert, da hjemmefansen tydeligvis ikke hadde satt seg inn i god takt og tone på fotballarenaen. Når ting går imot skal du vise din skuffelse ved at sangen stilner. Hvordan skal motstanderen ellers få nyte sitt mål til fulle, om de ikke klarer å registrere vår frustrasjon?

Herman er god på mye, men jeg er ikke sikker på om «Skikk og bruk i møte med mektige klubber» er ei bok han har i hylla. Ellers så gir han bare faen – vi sang i alle fall videre som om ingenting skulle ha skjedd. Til bergensernes store fortvilelse.

Vi jubler som vi vil

I det 59. minutt scoret «en eller annen Vetle», etter de tilreisendes mening, et svært heldig mål – og han jublet ikke så ydmykt som han burde, over det som skulle bli matchvinner-målet. Det gjorde ikke de rødkledde lystigere til sinns.

Denne trassen, sangen og jubelen tar vi med oss når vi reiser til Bislett for å gjøre som vi vil mot Lyn.

Mange har ment å kunne bestemme hvordan andre skal reagere eller oppføre seg, bare fordi de er flere, større eller mener å besitte kunnskap om dem. Vi bøyer oss ikke for slikt.

Alt som betyr noe i år, er å ta flere poeng enn laget som ender på 14. plass. Det er ingen andre enn oss som avgjør når det slaget er tapt. Neste mulighet kommer på torsdag, mot Lyn, på Bislett. Vi er klare til å slå ifra oss, med løftet hode og høylytt sang!

Bli med oss til Bislett for å snu vinden!