Vi har sett Kevin danse

Stødig

Midt oppe i en turbulent periode har det stått en tilsynelatende rolig skotte – sympatisk, ydmyk og beskjeden, men bestemt, lojal og dedikert. Kevin har prøvd seg på oppgaver de færreste hadde trua på, og som få ville takket ja til. Der andre for lengst hadde begravet oss og sto med nekrologen klar, hadde Kevin full tiltro til gutta, laget og klubben.

Kevin Nicol fortjener vår hyllest og takk.

Etter Wirkola og Ruud

Kevin fikk rollen som hovedtrener på et turbulent tidspunkt i klubbens historie. En helt unik epoke under Kenneth og Vegard hadde tatt slutt et par år før. Forventningene var fortsatt høye, men rammene var dårligere enn på en god stund.

Etter en lang periode med unik organisatorisk stabilitet og økonomi etter stein-på-stein-prinsippet, hadde vi nettopp rundet av våre første tre år på rad på øverste nivå siden 1987. Samtidig startet en periode med svært lite stabilitet i administrasjonen og en økonomi som bar noe preg av at man hadde begynt å hente stein fra grunnmuren for å bygge så høyt som mulig.

Åtte daglige ledere på fem år og seks sportsjefer på seks år – hvorav ett år uten sportsjef – og en økonomi som tvang styret til å dra i nødbremsen: Dette var rammene Kevin fikk å jobbe under.

Han skulle ikke bare hoppe etter Wirkola og Ruud – han skulle gjøre det på langrennsski.

I tillegg skulle Kevin ta over etter en som hadde sittet ved roret i 17 år, og hvis sjel ikke bare satt i veggene – han hadde vært med på å reise veggene og grunnmuren i tillegg. Vegard hadde ikke bare legendestatus i klubben, han hadde leilighet nesten inne på matta med utsikt til alt etterfølgeren ville foreta seg.

I en bransje der ditt publikum har en tendens til kun å se de sportslige resultatene og glemme at rammebetingelsene er radikalt endret, var dette i høyeste grad et oppdrag med stor fallhøyde.

Kevin nølte ikke, han tok sats og hoppet.

«Vi vil se Kevin danse»

Kevin har levert oss noen øyeblikk vi sent vil glemme, og han har levert dans – ikke mye, men han har danset.

Han ga 3050 Sunnmøre den jubileumsgaven de ønsket seg aller mest, da Kristian Lien banket inn seiersmålet på Høddvoll tre minutter før full tid – rett foran en fullsatt bortetribune. Samme år rappet vi tre poeng på overtid i Ranheimsfjæra og korket champagneflaskene i Fredrikstad.

Kevin danset mye på fremmed gress det året.

Sesongavslutningen 2024 kunne få de fleste til å tro på mirakler, men først og fremst tror jeg det handlet om Kevins tru på den brune høsten – trua på den brune sjela. Den som ikke gir opp selv om håpet er syltynt, den som slåss med alle midler – og ei marsipankake.

Kevin har gitt oss en knusende seier over Enga. Han har sendt Brann hjem med det ene tapet som ødela statistikken deres, og en torsdagskveld i april sendte han Strømsgodset ut av cupen – med et lag satt sammen noen uker tidligere av spillere fra tredje og fjerde nivå.

Thursday night, ye made big dreams real – the supporters' dreams, the players' dreams, yer ain dreams – OOR dreams. Big dreams frae a wee place.
Proper legend, nae doot.

På tross av alt dette er det kanskje hva Kevin fikk til i 2025 som imponerer meg mest. Det året vi rykket ned.

Nesten bakken ned

I 2020 hadde vi rundt 10 millioner å bruke på spillerlønninger. Dette ble raskt halvert, og da Kevin skulle sette sammen et helt nytt lag i 2025 disponerte han under en million. Han hadde ikke en krone til innkjøp, og rollen som sportsjef ble han spurt om å ta selv.

Den jobben Kevin la ned sammen med Eirik for å sette sammen et lag dette året er imponerende. Spillere ble hentet fra nivå tre og fire. Uten en krone å bruke på overgangssummer var det heller ikke slik at de kunne velge fritt.

Ikke bare fant de en håndfull diamanter som bare trengte en liten puss for å skinne – de fant en gjeng som til sammen ble et lag, og som til alt overmål gikk rett inn i klubbens sjel. Kevin trente dem ikke bare i samspill og fotball – han lærte dem hva det vil si å spille i Mjøndalen.

Så godt innprentet Kevin våre verdier i gutta at når vi på overtid mot Stabæk ligger under 2–1 i kampen vi faktisk MÅ vinne, er Kevin og gutta de sterkeste i trua på at dette kan gå.

Og selvsagt går det.

Bruusgaard og Holst-Larsen scorer hvert sitt i overtiden, og Bruusgaard svarer senere til avisa: «Vi er en helt ny gjeng, men klubben er den samme … Nå har det skjedd igjen, og det er ikke tilfeldig.»

Nei, det er ikke tilfeldig. Det er noe som sitter i veggene våre – og menn som Kevin.

Kevin startet uten spillere og uten penger, og samlet en gjeng som nesten klarte det utrolige. De endte tre poeng fra kvalik, men fra slutten av mai og ut sesongen var de ligaens niende beste lag. Hadde sesongen vart to uker til, hadde vi klart oss – vi hadde hoppet bakken ned.

En imponerende prestasjon, og svært nært noe helt unikt i norsk fotball.

Ser vi på hvordan det har gått med spillere som har hatt Kevin som trener, blir ikke bildet noe dårligere. Disse har unektelig hatt en sportslig utvikling, og oppholdet hos oss har hjulpet dem et skritt videre på veien mot fotballdrømmen.

Store drømmer fra ei lita bygd

Kristian Lien kom til oss fra PostNord-ligaen og fikk sine første kamper under Kevin. Etter et år ble han solgt til FC Groningen for det som til da var en rekordstor sum for Mjøndalen. Rekorden ble slått et halvt år senere da Sondre Granås gikk til Molde.

Sivert Øverby spiller fortsatt for Kalmar i Allsvenskan. Mats Pedersen, som vi hadde på lån i en og en halv sesong, gikk til danske Kolding etter oppholdet hos oss. I dag er Mats lagkompis med Jesper Skau hos FF Jaro på øverste nivå i finsk fotball.

Isak Vik og Ebrima Sawaneh er kollegaer i Lyn, mens Molund har funnet seg til rette hos Bryne. Karim Bata og Fabian Holst-Larsen fikk begge proffkontrakter i utlandet – Bata med SK Dynamo České Budějovice i Tsjekkia, og Holst-Larsen med IFK Norrköping i Sverige.

Verdt å nevne er også Fabian Kvam, som kom til oss fra Fløya på fjerdenivå og som etter sitt opphold hos Kevin fikk kontrakt med nederlandske SC Cambuur. I mars scoret Fabian to avgjørende mål da SC Cambuur sikret seg opprykk til øverste nivå, og i et intervju i Nordlys sa tromsøværingen følgende om tiden med sin skotske trener i Mjøndalen:

«Jeg er sykt glad for at jeg har fått de mulighetene jeg har hatt. Det året i Mjøndalen var fantastisk, med tanke på trenerteam, spillergruppa og hvordan jeg utviklet meg der.»

Med fjellstø tru på lagånd, innsats og kameratskap har Kevin levert store drømmer fra ei lita bygd på løpende bånd. Tabellen forteller én historie. Lien, Sawaneh, Kvam, Bata, Holst-Larsen og resten forteller en annen.

Stødig nedslag

For første gang siden Wirkola og Ruud har vi både en daglig leder, en sportsjef og en markedssjef på plass – samtidig, og fordelt på tre ulike personer. Vi har bedre kontroll på økonomien enn på lenge, og vi har en stall bestående av egne spillere med kontrakter som varer lenger enn til jul.

Så da er kanskje ikke timingen til Kevin så rar. For han er hel ved og han har et stort hjerte for klubben han en gang i tiden signerte for på supporternes Kick Off. Kevin forlater ikke en klubb i kaos – han forlater en klubb som begynner å komme i orden. Han er også i trygg visshet om at det også står en dyktig finnmarking klar til å ta opp hansken.

I fotballens og idrettens verden vurderes prestasjoner veldig ofte kun ut fra tabeller og resultatlister, noe som selvsagt er en idiotisk øvelse. Når man ser på hva du har levert i lys av rammebetingelsene og midlene du har hatt til rådighet, er det ingen tvil om at du har levert på et skyhøyt nivå.

Da er det også lett å forstå at du er ønsket av flere enn oss. Vi skylder deg en stor takk for at du tok sjansen og hoppet, og jeg ønsker deg oppriktig lykke til videre.

Men du kommer til å bli savnet, Kevin. Vi har lært deg å kjenne som en sympatisk kar, en dedikert og lojal lagspiller som stiller seg selv i første rekke når ting går dårlig, men sender andre fremst når det går bra.

Du har alltid hatt tid til et «hei» og et klapp på skuldra til oss supportere. Vi skulle gjerne ha visst om dette da vi var i Tønsberg – da hadde vi nok bedt deg om en siste dans, Kevin Nicol.