Varme øyeblikk på høstmørke Eiker

La oss håpe på en kald, mørk og lang høst. La oss håpe på flere varme øyeblikk på Consto.

Dere betyr mye

Etter et smertelig 0-3-tap for Jerv på Consto har gutta levert tre ganger tre mål i tre kamper på rad. Samme gangestykket kan brukes for poengutregningen i de samme kampene, og vi har posisjonert oss godt foran to hjemmekamper på rad.

En kontrollert seier i Stavanger smakte godt, og en overtidsseier i Lysekloster var himmelsk, men likevel var utklassingen av opprykksrival Sotra på hjemmebane mest imponerende. 3-0 på 32 minutter var en demonstrasjon av hva som bor i gutta, og feiringen etterpå et bevis på hvem vi er.

Hundrevis av unge fans fra Eiker ble litt brunere i hjertet denne ettermiddagen. Fulle av popcorn, is og gode øyeblikk, var nok de aller fleste allerede godt fornøyd med dagens opplevelser da de kunne høre en av heltene i brunt rope – «Bli med på feiringen i garderoben».

Andre klubber arrangerer egne åpne dager for at unge fans skal få møte sine forbilder. Hos oss er hver kampdag en åpen dag. Selv Sotra-spilleren som var oppom tribunen etter kampen for å hilse på oppmøtt familie, måtte stille opp på selfie for noen ivrige barn.

Filmen fra garderoben, hvor store og små helter står skulder ved skulder, feirer seier og synger Branna slå, er et nydelig bilde på hvem vi ønsker å være – hvem vi skal være. Mange lokale barn fikk garantert et minne for livet denne lørdagen, og smilene gikk hele veien opp til stjernene i øynene.

Og det aller beste: Jeg tror de store heltene koste seg like mye, og at også Erik, Peder, Jesper og resten av laget husker denne ettermiddagen på Consto som noe av det som gjorde tiden i Mjøndalen litt ekstra spesiell.

Så, Didrik og Dexter og alle andre barn som fylte Consto og garderoben – det er ikke slik at dere ble gitt en opplevelse. Dere var en del av den selv. Dere bidro til at dagen ble så bra som den ble – dere var også med på å gi.

Hele Eikers fotballag

Vi kan ikke by på CL-kamper mot Atletico Madrid eller Borussia Dortmund, men for Didrik og Dexter som tok bussen fra Stenseth til Mjøndalen sammen med mamma, tror jeg det å feire i garderoben med Jonas Brusgaard var en vel så stor opplevelse som det hadde vært å være to blant 8.000 og se Julián Álvarez på Aspmyra.

Og skal noen fra Krokstadelva først kle seg i gult, skal det være gult og blått.

Vi kan ikke være hele Norges fotballag, men vi kan være klubben som gir både de med røde, gule, oransje og grønne drakter en stor, kortreist fotballopplevelse. Vi kan gi barn fra Steinberg, Krokstadelva, Åsen og Vestfossen forbilder og idoler i lokalmiljøet.

Ikke av typen du henger på veggen på rommet, eller ser på TV for 800 kroner i måneden, men den typen du treffer på stadion annenhver helg. Den typen du slår av en prat med på Kiwi. Den typen du synger «Branna slå» med i garderoben, en gang iblant.

For barna som fyller stadion, er turen en opplevelse nesten uansett resultat. Får de med seg en selfie, en autograf og kanskje et smil og en hyggelig hilsen fra gutta på banen, er det en vellykket kveld. Kanskje akkurat det som skal til for at nettopp denne gutten, eller jenta, selv blir å finne blant de som deler ut selfier og autografer på Consto om noen år.

Da er det kanskje en guttunge fra Stenseth som snur kampen på overtid, og sikrer Mjøndalen kvalikkamper i høstmørke kvelder på Eiker.

En kald, mørk og lang høst

Søndag klokka fem tar Tobias, Jonas og Oliver på seg den brune drakta og går ut på Consto for å slåss for de første av femten poeng. Kampen for kvalik er i gang, og vi har startet bra. Vi har vært igjennom dette før, og vi veit det blir et helvete. Men vi liker det slik i Mjøndalen.

Gjør det først litt vondt, så blir det så fantastisk deilig etterpå. Kanskje er det litt av arbeidersjela – yte før nyte. Uansett, jeg tror vi er bedre på akkurat dette enn de aller fleste. Jo mørkere og kaldere, jo bedre føles varmen og lyset. Det vet vi.

Alt blir lettere om vi står mange sammen, og både kulde og mørke er lettere å takle sammen med flere. Derfor trenger vi alle på tribunen på søndag. Vi trenger deg på åtti og vi trenger deg på åtte.

Didrik og Dexter har sagt at de kommer – bli med du også!