Vaffel eller bløyta
To lag med lang historie og sære mattradisjoner møtes på Consto søndag. Vi gikk inn i landslagspausen med champagnefotball i Oslo, og på søndag er vi klare for å sette til livs noen vaffelhjerter fra Moss.
Holder følge
Mjøndalen og Moss sine historier er ikke så ulike – Moss gikk til og med under navnet MIF i klubbens første par tiår. Og som oss hadde de en storhetstid på 1920- og 30-tallet. Og selv om de ikke nådde helt til topps, gjorde de seg bemerket i NM. Blant annet kom de til semifinalen og møtte Kvik Halden i 1922, mens det ble tap mot Drafn i femte runde i 1939.
Også etter krigen fulgte vi omtrent samme utvikling, og begge lag var borte fra toppfotballen i mange år, inntil både eikværinger og mossinger igjen kunne glede seg over toppfotball utover 70- og 80-tallet. Dette ga oss tolv oppgjør på øverste nivå fra 1977 til 1987 - tre seire, to uavgjort og sju tap, med en total målforskjell på 12-16.
Forsterkninger fra 3. divisjon
Moss hadde kanskje et poengmessig overtak i denne perioden, men den største seieren var det vi som sto for da vi vant 3-0 foran 1217 tilskuere på Nedre Eiker i mai 1987. Moss hadde startet sesongen bra, og hadde profiler som Erland Johnsen og Einar Aas på laget.
Ifølge Moss avis var det «overdrevent småspill» av de nevnte herrer som ga oss den første store gratissjansen etter noen minutters spill. Halvveis ut i omgangen fant Tom Gulbrandsen frem slegga og sendte en kanon i nettet fra drøye 20 meter. Ti minutter senere var Erland Johnsen igjen på tilbudssiden og satte ballen i eget mål, da keeper måtte gi retur på et skudd fra Freddy Ørbeck. 3-0 var et faktum rett før pause da nykomlingen Geir Andersen satte en virkelig suser bak MFKs målvakt Nils Espen Eriksen før han rakk å blunke.
Som på årets lag, var det også den gangen spillere uten erfaring fra nivået som hevdet seg og bidro til lagets kvaliteter. Fremtiden trekker etter kampen frem nevnte Geir Andersen og Roger Wernersen som viktige bidragsytere til Mjøndalens festspill. Begge kom fra tredjedivisjon og henholdsvis DBK og Åssiden.
«På vidunderlig vis og med følsom touch»
Etter oppgjørene i -87 møttes vi ikke igjen før vi var tilbake i toppfotballen i 2009. Vi startet som vi sluttet, med tap på Melløs, men returoppgjøret i Mjøndalen samme år ble igjen en målrik affære – til glede for oss. Med solide Kevin på midtbanen og hurtigtoget Adrian Paul som spisskollega, kunne målkongen – 21 år gamle Erik Midtgarden – kvittere ut et ekte hat-trick på 22 minutter i begynnelsen av andre omgang.
Det siste målet kom på straffe, på det andre satte han inn returen etter egen straffemiss, mens det første målet var en perle som Midtgarden lobbet over keeper «på vidunderlig vis og med følsom touch». Moss fikk et mål på overtid, og kampen endte 3-1.
Snudd på hodet
Et halvt års tid senere, i april 2010, tok vi igjen imot Moss på Nedre Eiker, men denne gangen var det meste byttet om.
Ikke bare var høst byttet med vår og tilskuertallet nesten doblet fra 800 til 1400 - Erik var flyttet fra midtspiss til sideback og Kevin hadde byttet fra brunt til gult (!). Dermed ble også resultatet fra høsten før snudd på hodet, og Moss kunne reise hjem med 1-3 i bagasjen.
I oppgjøret på Melløs samme høst var store deler av laget indisponible. Noen kunne ikke spille på grunn av skader, andre fordi de sonet for kort – som hat-trickhelten fra oppgjøret i april. Vi reiste dermed til Moss med en beskjeden benk, bestående av en gammel keeperlegende i Thor Christian Nilsen, unggutten Anders Torgersen på 19, og to eldre herremenn i Vegard Hansen og Kenneth Karlsen.
På tross av en benk som – med et hederlig unntak – neppe kunne kalles ung og lovende, endte oppgjøret 1-1. Med to kamper igjen av serien var poenget med på å sikre vår overlevelse, mens for Moss var det to tapte poeng og farvel med toppfotballen for de neste tolv årene.
Order restored
Kællane tilbrakte årene på tredje nivå, med unntak av 2017, da de tok turen nedom fjerde. De rykket direkte opp igjen til tredje, men de påfølgende sesongene i PostNord ble ingen stor sportslig opptur med fire år på nedre halvdel. I 2022 havnet de imidlertid helt øverst og var igjen klare for toppfotballen.
Moss var altså tilbake i 2023, og med Thomas Myhre bak opptil flere spaker har klubben gjort dystre spådommer om nedrykk til skamme. Tvert imot var de i fjor svært nær opprykk til Eliteserien da de endte på tredjeplass i OBOS-ligaen, med påfølgende seier over Kongsvinger i kvalik, før opprykksdrømmen brast med tap for Haugesund over to kamper.
De gule og sorte har fortsatt å forsyne seg grovt av poengene i våre møter, men i siste møte trengte de både en mann ekstra og en straffe, for å frarøve oss alle poengene. Moss har i år vært svært gode hjemme, men desto svakere borte. Treningskampen på Consto i mars endte, som vi husker, med 3-1 til vårt rimelig ferske lag.
Brikkene er i ferd med å vendes riktig vei igjen – unge, sultne spillere fra 2. og 3. divisjon er nok en gang viktige bidragsytere, Kevin stiller i riktige farger og vi kommer fra en 3-1-seier over Lyn. Selv den gamle målkongen, 37 år gamle Erik Midtgarden, er på plass, riktignok fortsatt i forsvar, men bare et lite hat-trick unna å score sitt mål nummer femti i brunt.
Dersom du også finner din plass på tribunen, skal vi være godt rustet for å vise at bløyta slår vaffel når som helst!
Sees på Consto!
