Årets reise for MIF-rekruttene ble kampen mot Norild fra Vadsø. Med ankomst sent fredag kveld var det ikke mange timene hvile spillere og støtteapparat kunne unne seg før avspark lørdag klokken 13.

Grytidlig lørdag morgen spaserte støtteapparatet opp til banen og konstaterte at dette nok er en bane hvor finspillet kunne være vanskelig å få til. Vi visste også at Norild er tøffe å bryne seg på hjemme, selv om de allerede var klare for nedrykk før lørdagens kamp.

Med fem mann i forsvar og en hurtig spiss som jaget ballen ved hver eneste mulighet, måtte vi være kløktige for å bryte ned motstanderen. Trikset skulle vise seg å komme rundt på kantene for å slå innlegg mot vår store svenske spiss Jacob Bergström.

Været, som selvsagt kan være et usikkerhetsmoment så langt nord på denne tiden av året, skulle vise seg å være fint. Null grader, beskjedent med vind og lav arktisk sol er så visst ikke å kimse av når man er så langt øst som et Mjøndalen-lag antakelig aldri har spilt før. Men førsteomgangen skulle være lite å skrive hjem om.

I et gjesp av en førsteomgang kom den største sjansen etter 37 minutter. Vi kjempet oss frem på høyre side, og innlegget havnet hos Jibril Bojang. Skuddet hans ble imidlertid blokkert av en oppofrende Norild-forsvarer.

Også Gustav Sving Helling kom til en fin sjanse fem minutter senere, men igjen ofret en Norild-forsvarer seg og blokkerte forsøket. Dermed skulle den første omgangen ende målløst, dog med et spillemessig overtak for de langveisfarende gjestene.

Men Norild skulle ikke vise seg ufarlige, noe vi raskt fikk kjenne i andre omgang. De slo mye langt, og alle fotballinteresserte i Norge vet at det er en effektiv måte å spille fotball på. Ved et par anledninger kom deres hurtigtog av en spiss seg bak forsvaret vårt og fikk jage ballene forsvaret hans lempet oppover mot ham. Noen store sjanser ble det imidlertid ikke, men det ble tydelig at vi ikke kunne sove på jobben her.

Likevel – vi skulle overta mer og mer av spillet etter hvert som kampuret tikket. Det skulle bli synlig at vi er bedre trent enn hjemmelaget, som fikk kortere og kortere avstand mellom lagdelene sine. Etter hvert begynte også kantspillet å sitte siden våre dyktige vinger fikk bedre støtte fra sidebackene. Midtstopper Per-Magnus Steiring kom også til en fin sjanse etter et Pontus Silfwer-frispark, men headingen gikk langt over.

Etter 65 minutters spill skulle vi endelig få målet vi hadde ventet på, drømt om og håpet på. Gustav Sving Helling alene med målvakt har som oftest betydd mål denne sesongen – og det skulle det også bli denne gang. Han fikk teft på en lang ball fra egen banehalvdel, stormet frem og satte ballen kontrollert nederst i bortre hjørne. Dermed 1-0!

Norild klarte ikke komme tilbake i kampen, men vi fryktet likevel deres tyngde og kraft på dødballer. Farlig foran Erik Hejer ble det aldri, og vi var nok nærmere 2-0 enn hjemmelaget var en utlikning. Det skulle imidlertid ikke skje at det ble flere mål i denne kampen. Men seier var det viktigste her – tre poeng med i bagasjen sørover var kjærkomment.

Vi la ut på den lange hjemreisen dype av respekt og beundring – ikke bare for motstanderen, som har sin nærmeste rival i Kirkenes, rundt to og en halv times kjøring unna, men også for dommertrioen, som hadde kjørt helt fra Alta for å dømme kampen. Det er en tur på femti mil én vei. Neste gang vi skal ut på tur, lover vi å ikke klage.

Neste kamp er nest siste serierunde, og med seier i denne kampen, kan vi sikre plassen. Motstander er bunnrival Halsen, og avspark på Consto Arena er klokka 13:00 lørdag 19. oktober. Merk både dag og klokkeslett – møt gjerne opp for å støtte gutta!