Thank God it’s not Friday!

Lov å være stolt

To besøk til Bærum er unnagjort, og selv om ikke utfallet ble som ønsket og håpet, fikk vi vist at vi var helt på høyde med Stabæk i tre omganger – én av de faktisk med en mann mindre.

Vi som var der, fikk kjenne på gleden over å reise oss opp og slå tilbake når motstanderen tar for gitt at du skal bli liggende. For det ER lov å kjenne på skadefryd når Rossbach styrer Sawaneh sitt innlegg rett i eget mål, seks minutter etter deres tvilsomme scoring.

Det ER godt å kjenne på den deilige følelsen av et stille Stabæk Support når Conteh iskaldt plasserer ballen i helt inne ved stolperota, sju minutter etter at vi har havnet i undertall.

Det GJØR godt å se Lankhof, Geelmuyden og Winche Lanche blekne bak mørke Ray Bans midt i sin sang om bønder, når Bruusgaard stanger inn 4-3, tre minutter etter at de igjen har tatt seieren på forskudd.

Det gjør meg STOLT når 25 «bønder» fra Dala og 3050 synger «Uansett – hvem du er» med slik styrke og overbevisning at det får «Vi er Stabekkguttene» fra de 250 på motsatt side, til å låte som en doven utgave av «Bruspulverguttene».

Selv speaker på Nadderud ble satt ut av at bøndene fra Eiker ikke ga opp slaget. To minutter inn i overtiden meldte han om et «taktisk bytte», når en skadet 19-åring ble byttet med en på 17 – på laget som lå under med ett mål i en cupkamp. Snodig taktikk.

Om det var det «taktiske bytte» som slo til er høyst tvilsomt, men sekunder før dommeren blåser, får en løve fra Sierra Leone både tverrliggeren og blaa menn i blazer og silke-ascot til å skjelve – så nært var vi å gjøre skam på oddsmakerne.

Det er lov å være stolt, selv når man taper kamper.

Fra ascot til kjeledress

Hvor mange av dere måtte Google hva dette tørkleet i halsen egentlig heter? Jeg antar det var flere enn meg. Som hos oss, er nok ascoten forholdsvis ukjent hos lørdagens motstander fra industribyen ved Glomma. Vi går fra vest for Oslo, til øst for Oslo. Vi går fra ascot til kjeledress.

Siden 1974 har Mjøndalen og Lillestrøm befunnet seg samtidig på nivå en eller to i 40 sesonger. I denne tiden har vi møttes 26 ganger, og alle møtene har skjedd på øverste nivå. Lørdagens kamp er med andre ord det aller første møte mellom våre to lag på nivå to.

Litt av forklaringen på dette er selvsagt at Lillestrøm kun har tatt to turer ned etter opprykket i 1974. Det skjedde i første gang 2020, mens vi var på øverste nivå, og andre gang er altså i år. Fugla holdt stand i imponerende 45 sesonger, fra 1975 og helt frem til kvalikkampen mot Start, desember 2019.

Lillestrøm hadde en stor fot i Eliteserien helt til det gjensto 14 minutter av returoppgjøret på Åråsen. Da dukket Ramsland opp, og sendte romeriksklubben ned på ukjent territorium, med et vanvittig hat trick på seks minutter.

Lillestrøm har som oftest hatt rollen som Goliat i våre møter, og i løpet av våre 26 kamper har de trukket det lengste strået flest ganger. Så også i 2015, når det var det vi som måtte svi for én manns scoringsbonanza.

Friday på torsdag

Det var torsdag 30. april 2015, og femte runde i vår første sesong på øverste nivå siden -92. Underdogen og vikaren i Tippeligaen hadde overrasket alle – inklusive seg sjøl – og sto ubeseiret etter seier mot Viking, uavgjort mot Godset på Marienlyst og mot Start i Mjøndalen. Vi kom rett fra 2-2 i Skien, i en kamp hvor «Alle gutta» viste at de nekter å tape, etter å ha snudd 2-0 til 2-2 med siste scoring tre minutter på overtid.

Dattera mi har alltid satt pris på helg, og som 20-åring var fredager med gullrekka et godt barndomsminne. Som så mange andre unge mjøndøler på denne tiden, hadde hun også en nyvunnen stolthet over sin tilhørighet til bygda og de brune draktene.

Forholdet til rekker generelt og fredager spesielt, skulle imidlertid få seg en liten knekk denne torsdagen – takket være en mann i gult, med navn etter favorittdagen, som plutselig bestemte seg for at det var mulig å treffe mål fra de fleste hold – og fikk rett. Tre ganger.

Kampen mot Lillestrøm i 2015 endte 1-4, men det var ifølge Fremtiden «ingen tung depresjon i garderoben». Vegard og laget valgte å fokusere på at de faktisk var best store deler, og at det var lite å gjøre med lykketreffene til Fred Friday. Allerede tre dager senere ventet Stabæk, så det var ingen tid til å henge med hodet.

Et valg

Etter tre i sekken på Nadderud fredag, fikk vi et valg av Herman: «Nå kan vi velge å henge med hodet, eller vi kan fortsette å synge.»

Selvsagt hadde det vært mye morsommere om vi kunne reist fra Nadderud med tre poeng og en kvartfinale. Det ER ikke morsomt å reise til Bærum for å se laget tape 4-0, for ikke å snakke om til Haugesund eller Bergen for å få sju i sekken. Det er direkte vondt å se laget få juling – vondt fordi man bryr seg. Men vi reiser ikke til Nadderud bare for å bli underholdt – eller til Ranheim fordi vi er så glade i god fotball. Vi drar fordi vi tror det hjelper. Vi drar for å være med – i medgang og motgang.

Vi sang, og vi reiste fra Nadderud med hevet hode.

Knuten i magen kan du ikke kontrollere, men hva som kommer til uttrykk er i all hovedsak ditt valg. Vi kan velge å fokusere på de mulige skuddene keeperne burde tatt, eller vi kan velge å rette oppmerksomheten mot de umulige de reddet – både de som holdt oss inne i kampen, og de som sørget for at vi i det hele tatt kom dit.

Jeg tror de aller fleste av oss har den dårlige egenskapen at vi bruker mer energi på det vi ikke fikk til, enn det vi faktisk lyktes bra med. Derfor er jeg ikke i tvil om hvilket valg vi supportere bør ta.

Ingen har sagt det skal være lett, eller forutsigbart – da hadde vi valgt en romantisk komedie på Netflix.

Kjærlighet og full gass

Underdogen fra 2015 har en god del til felles med dagens lag – de har mye å vinne, lite å tape og mye å vise frem. Eller som Rekdal sa den gangen, noen kamper senere: «De har kjærligheten til fotball, og gir full gass uansett om de vinner eller taper». Denne innstillingen til spillet ga oss fire kamper uten tap, og seier over Tromsø og Rosenborg.

Det samme har i år gitt oss erkerivalens ydmykelse, og hans hode på et fat. Det har gitt oss fire runder i cupen – nesten fem, og det har gitt oss hattrick mot Strømmen. Det gjør at unge gutter, nesten uten erfaring fra nivået, som Dahl og Ween (speakerens taktiske bytte på Nadderud) kan komme inn på slutten, og stå frem som voksne menn.

Det er slikt som kan skje om man velger gleden ved fotball, og å gi full gass – uansett om man er på banen eller tribunen.

Vi håper du velger Consto på lørdag – Friday valgte Vietnam.