Det var en fin ramme rundt serieavslutningen i Norsk Tipping-ligaens avdeling 2. Vi fikk møte den falne storhet Lyn på gamle og ærverdige Bislett stadion som siste kamp for sesongen. Bastionen var møtt opp og sørget for liv på arenaen hvor det har blitt kåret verdensmestre på skøyter og hvor verdens beste friidrettsutøvere har konkurrert i flere tiår.

Plassen hadde vi reddet etter seieren mot Halsen forrige helg, men med viktige kamper igjen på høsten både for A-lag og juniorlag var det en fin referanse å få denne kampen. Lyn har et lag bestående av voksne spillere som har prestert godt i vinter – dessuten var rammen rundt kampen flott med syngende supportere og en speaker som snakket nesten like høyt som Christian Gauseth.

Og hjemmelaget festet tidlig grepet etter at dommeren blåste i gang kampen. Den første sjansen kom etter åtte minutters spill da et skudd gikk via en av våre forsvarere og i stolpen før ballen gikk over dødlinja. Hjørnesparket ble ikke farlig.

Så kom en situasjon hvor ballen ble slått inn bak vårt forsvar. Men Gard Thomas ruste ut og avverget skåringsmuligheten. Hjemmelaget ropte på straffespark, men uten at dommer gav etter. Ikke så rart – vår dyktige målvakt var først på ballen.

I omgangens siste halvdel lyktes vi bedre med det offensive spillet. Det ble farlig hver gang vi klarte å få kvalitet i pasningsspillet, og vi lyktes med å komme rundt på kantene et par ganger. Skulle vi klare å få et ledermål før pause?

Spissvikar Nils Tommy Nilsen kom nærme da ballen ble slått inn fra venstre. Unggutten satte hodet til, men ballen strøk på feil side av stolpen. Dermed endte omgangen målløst, definitivt med et spillemessig overtak for hjemmelaget, men ikke uten optimisme i våre rekker.

Andre omgang skulle likne den første. Lyn styrte det meste, men klarte ikke lage store sjanser. Ikke før det var spilt 64 minutter. Da satt endelig skåringen for hjemmelaget. Selv ikke Gard Thomas klarte å stå mot idet vi mistet ballen på egen banehalvdel og to Lyn-spillere kom alene med ham. Dermed stod det 1-0 til hjemmelaget, noe som i og for seg langt fra var ufortjent.

Men vi skulle komme tilbake. Fem minutter senere skapte vi igjen en farlig sjanse etter godt pasningsspill. I første omgang avverget hjemmelagets målvakt, men Erick Sagbakken – som var flyttet opp i angrepet etter pause – trykket ballen i mål. 1-1!

Gleden skulle likevel bli kortvarig. Lyn kom rundt på sin venstre side, og innlegget var godt. Ballen ble headet i mål, og vi lå igjen under. Uten noe særlig med naturlig offensive spillere på banen begynte vi å forstå hvorfor Vegard Hansen har grå hår.

Han og juniortrener Bjarne Ingebretsen flyttet lange Adrian Hansen opp på topp og begynte å spille mer direkte mot den hodesterke trenersønnen. Det fungerte ganske bra, og vi kom dessuten til dødballer, noe vår klubb er kjent for å være god på.

Men desperate forsøk på å utlikne enda en gang skulle ikke lykkes, selv om Gard Thomas også var på besøk oppe i Lyns felt. I stedet skulle Lyn punktere kampen på overtid og sende oss hjem med 1-3-tap i årets siste kamp for MIF2. Vi hadde likevel en følelse at vi langt fra hadde gjort oss bort med kun juniorspillere i troppen, bortsett fra Akeem Latifu, som kom på banen den siste halvtimen.

MIF2 slutter på niende plass i Norsk Tipping-ligaen avdeling 2. Det er respektabelt som et nyopprykket lag i en av de sterkeste avdelingene på dette nivået. Neste år venter antakelig helt andre lag og andre reiser, men den utfordringen tar vi.

For Mjøndalen som klubb er det viktig å ha en kamparena på dette nivået, og vi vil også takke alle som har støttet oss på stadion, fulgt oss på Facebook og ellers vært interesserte og engasjerte. Tusen takk – uten dere ville det ikke vært så moro!