Store drømmer. Bra folk

Bra folk!

Uansett hva vi måtte mangle, så har vi noe alle andre bare kan drømme om – vi har «oss». Alle vi som bryr oss om klubben, av mange ulike grunner. Noen fordi vi bor her, eller har bodd her. Noen fordi dere har funnet klubben, eller kanskje klubben fant dere. Noen fordi dere selv har spilt eller jobbet her.

Og noen bryr seg om klubben fordi barnebarnet har hatt en fin tid her.

Vi har ingen Røkke som garanterer for overskudd, eller en Mohn som forærer oss et Consto. Men vi har frivillige som legger igjen verdier for flere titalls millioner i dugnadstimer, vi har supportere som trofast kjøper årskort, billetter og lodd – og vi har mormora til Thomas som støtter målklubben.

Klubben trenger penger, men først og fremst trenger vi mennesker som bryr seg. Derfor er slike som Helga så utrolig mye verdt – langt utover den «symbolske» støtten på 10 kr per mål.

«Hei! Jeg er mormor til Thomas Kinn og støttet målklubben da han spilte for klubben. Selv om Thomas ikke er i Mjøndalen lenger, så vil jeg gi en symbolsk støtte på 10 kr per mål. Dette fordi Thomas likte seg og hadde fine år i klubben både sportslig og sosialt.
Ønsker dere lykke til med ny sesong!
mvh Helga (stolt mormor)»

Det er selvsagt helt supert at Thomas hadde gode år i klubben sportslig, og at vi kunne hjelpe ham på veien mot fotballdrømmen gjør meg glad. Men det er noe mange fotballklubber kan klare – man trenger egentlig bare nok penger.

Det som varmer det brune hjertet, og gjør meg rørt og stolt, er at noen tar seg bryet med å skrive en mail og ønsker å støtte klubben – fordi barnebarnet har hatt det FINT hos oss. Det kan ikke alle klubber klare.

Du får ikke kjøpt et godt miljø, og penger skaper ikke kjærlighet til klubben – det er kun MENNENSKENE i og rundt klubben som kan få til det. Det er du og jeg. Bra folk.

Slike tilbakemeldinger gjør hver eneste dugnadstime verdt bryet, hver eneste krone til vel anvendte penger, hver helg verdt tiden, og hver sang verdt å synge – på alle tribunene. Det gjør klubben fra ei lita bygd til min drøm – en drøm verdt å jobbe for. Det er svaret på hvorfor vi gjør dette.

Uten penger er vi fattige, uten mennesker som bryr seg er vi ingenting.

Store drømmer

«Store drømmer fra ei lita bygd» - står det å lese på Consto Arena. Jeg synes det er en vakker setning, som rommer mye av hva bygda og klubben er, og hva de står for.

For klubbens unge medlemmer kan drømmene være mange: Å få gå ut med kapteinsbindet på matta en dag, som Jokke. Stenge buret, og sende Godset ut av cupen, som Leander Øy. Debutere i toppserien som 15-åring og signere for Lyon når du er 16, som Elida Kolbjørnsen. Eller dømme fotball på øverste nivå, som Maliha Ahmady.

For jentene og gutta som omkranser banen kampdag, er kanskje nettopp det de ser på matta drømmen. Heltene og forbildene er de elleve de kan se og møte, annenhver helg på Consto, eller på KIWI en onsdag.

Det er en sann glede å se barn som er stolte av den brune drakta si, barn og ungdom som finner fellesskap og identitet i klubben sin. Jeg tror virkelig på verdien av kortreiste barndomshelter i egen bygd.

Eller i egen familie

En av belønningene med å reise ut for å se kamp, er å møte venner og familie av nye spillere.

På forblåste Høddvoll varmet det ekstra å se gleden til jentungen som fikk overrakt en drakt av sin egen slektning før kamp. I to ganger 45 vandret hun smilende og stolt med «Midtgård» på ryggen.

Heiaropene til Øy sin unge fanklubb var en god trøst når Sogndal rappet seieren i overtiden på Fosshaugane, og på Bislett gled onkel og fetter Bruusgaard rett inn i miljøet, og gjorde seieren over Lyn enda mer gledelig.

Nærest – på flere måter

Vi er verken størst eller rikest. Vi har ikke flest trofeer, eller flest supportere. Vi er ikke Arsenal eller Barcelona, vi er ikke engang Glimt. Men vi er nærest – på flere måter. Veiene er korte til det meste i Mjøndalen, selv avstanden til Øvre Årdal er liten.

For mange er Mjøndalen selve drømmen, for alle andre skal vi være en god vei for å nå den, og sjelden har Mjøndalen vært muligheten for så mange som i år.

Så er det opp til oss å sørge for at veien og tiden her i bygda blir så bra, at når de ser seg tilbake, så innser de at vi var selve drømmen – og at hjertet for alltid har blitt litt brunt.

Til Oslo, for OBOS!

Nå har vi et helt lag med Thomas’er – unge spillere med store fotballdrømmer. Vi – Mjøndalen – kan være veien som gjør drømmen deres virkelig. Og det eneste som ville gledet meg mer, er å se Mjøndalen i OBOS også i 2026.

På onsdag kan vi ta et viktig skritt mot overlevelsen. Skeid på Nordre Åsen kan bli vår andre seier i Oslo, med deg på tribunen er sjansen enda litt større.

Onsdag er dagen for å gjøre som mormoren til Thomas og en haug andre som har en bit av det brune hjertet - invester litt tid og penger i klubben. La oss gjøre som Helga, og vise at vi setter pris på klubben gjennom helt konkret handling;

La oss møte opp i hopetall på Nordre Åsen. Vi gjør det for klubben, for deg, for meg, for Molund og for Kvam, for alle som er glade i klubben – for drømmen om fotball og drømmen om OBOS 2026!

La oss vise at vi er bra folk som bryr oss - på Nordre Åsen!