Vi visste på forhånd at vi ville møte et hardtkjempende lag som virkelig ville utfordre oss med fysikken i denne kampen. Samtidig visste vi også at de skulle få en ordentlig utfordring med vårt tempo.

Kun halvannet minutt var spilt da Frank Bamenye fyrte løs etter at Fredrik Brustad hadde vunnet ballen langt inne på motstanders banehalvdel. Lynvingen avanserte og slo inn til unge Bamenye, men målvakten serverte en imponerende redning.

Men Grei skulle også yppe seg. I starten av kampen måtte Adrian Hansen redde på streken før debutant Miguel Vieira i Mjøndalens mål ryddet opp på det påfølgende hjørnesparket.

Kampen var atten minutter gammel da vi fulgte opp tendensen fra tidligere kamper med å servere motstanderen ballen på sølvfat etter forsvarstabber. Akeem Latifu mistet ballen helt unødvendig inne på egen banehalvdel, og skuddet som kom gikk i nærmeste hjørne. Det var en avslutning Miguel Vieira nok burde ha reddet. Men plutselig stod det 0-1 på Consto Arena – som så ofte før i år.

25 minutter var spilt da Fredrik Brustad måtte ut med kjenning av en skade i kneet. Alexander Betten Hansen kom inn, men han fikk en smell i hodet og måtte ut kun fire minutter senere. Da kom Eirik Windt inn.

Windt skulle vise seg å bli viktig for hjemmelaget i denne kampen. Ballen satt limt til foten på den unge driblefanten slik at man skulle tro han hadde fluepapir utenpå fotballskoene. Seks minutter før pause fikk han også en stor sjanse med hodet, men headingen gikk på feil side av stolpen.

Grei fikk to store sjanser til å øke ledelsen før pause. Men først ryddet Adrian Hansen opp på streken, før Sondre Liseth gjorde samme jobb. Dermed var stillingen til pause 0-1, men uten at noen av lagene hadde hatt et klart overtak.

Da andre omgang begynte, merket vi også at høsten for alvor er i anmarsj. For Mjøndalens del er det ofte svært, svært positivt med tanke på poengfangst. Å se hjemmelaget skåre mål, varmer som oftest – så også denne gangen da Adrian Hansen brukte alle sine 193 centimeter på å presse inn utlikningen etter 52 minutter. Det ble mølje foran mål etter et hjørnespark, og til slutt fikk sønnen til sjefen lurt ballen over streken. Håpet om tre poeng levde i høyeste grad!

Gradvis hadde vi tilkjempet oss et relativt klart spillemessig overtak. Det fysisk store Grei-laget begynte tydelig å bli slitne av å løpe mellom våre raske juniorspillere, og særlig innbytter Windt laget store problemer hver gang han fikk ballen på sin venstre side.

Men det var Sondre Liseth og Gustav Sving Helling som skulle stå bak det som skulle bli vinnermålet. Den unge hordalendingen slo en glimrende pasning til den enda yngre måltyven, og alene med keeper gjorde han ingen feil. Ballen rullet inn i nettmaskene, og vi ledet 2-1 etter 63 minutter.

Vi hadde forholdsvis god kontroll den siste halvtimen også, og kunne ha skåret flere mål. Både Eirik Windt og Frank Bamenye fikk gode sjanser avverget av gode Grei-forsvarere. Men det ble med 2-1, og dermed klatret vi forbi gjestene på tabellen og over streken.

- Det var en grei seier, uttalte Vegard Hansen etter kampen mens han humret godt i skjeggstubbene over sitt eget ordspill.

Med åtte kamper igjen lever definitivt håpet om å overleve i Norsk Tipping-ligaen – og det er helt opp til oss selv. Første mulighet til nye poeng er borte mot Vålerenga 2 på selveste Intility Arena søndag 8. september. Avspark er klokka 15:30 – møt gjerne opp!