Saihou Sarr 70 år!

Da gambieren kom til Mjøndalen i 1976, var det svært uvanlig med utenlandske spillere i norsk fotball. Endatil var Sarr mørkhudet, noe som gjorde det minst dobbelt så eksotisk, og betegnelsen «den sorte perle» brukte MIF selv i sin markedsføring av laget, men dessverre skulle den første mørkhudede toppfotballspilleren i Norge oppleve mye rasisme både på og utenfor banen.

Sarr ble oppdaget da MIF i 1975 bestemte seg for å reise på kombinert avslutningstur og treningsleir til Gambia i stedet for til Spania, der fascistdiktatoren Franco fortsatt satt ved makten. Ingen vet i dag helt hvordan laget bestemte seg for å reise til det lille vestafrikanske landet, som bare ti år i forveien hadde vunnet sin selvstendighet fra det britiske samveldet.

Men det var sånn det gikk, og vel fremme i hovedstaden Banjul så nordmennene cupfinalen med Real Banjul som et av lagene. Den sportslige ledelsen la øyeblikkelig merke til lagets nummer 10, som briljerte på banen. – Han må vi ha! sa noen, og det ble innledet forhandlinger med departementet hvor han jobbet i det daglige. Roar Nordheim Larsen og Brede Skistad ledet forhandlingene på vegne av MIF, og avtalen var at de kunne få spilleren, dersom de sørget for at han fikk utdannelse i landet langt mot nord.

Møtte rasisme

Slik gikk det, og i april 1976 landet Saihou Sarr på Fornebu. Han gikk naturligvis rett inn på laget, og med sin teknikk begeistret han både publikum og medspillere. Men han forarget også motspillere og møtte mye rasisme både fra motspillere og publikum når Mjøndalen spilte på bortebane. I Stavanger gikk det en gang så langt at ytringene ble politianmeldt. Først ble han lei seg når det gikk opp for ham at motstanderne utsatte ham for rasisme, men etter hvert inspirerte det ham til å spille enda bedre for å få folk til å holde kjeft.

Et opphold på Danvik Folkehøyskole gjorde at han lærte seg norsk, og i 1977 begynte han å studere på Norges Idrettshøyskole i Oslo. Etter endt utdannelse reiste han og familien tilbake til hjemlandet, men i 1987 fikk han trenertilbud fra Førde.

Familien bestemte seg da for å flytte tilbake til Norge, og han skulle også bo i Stryn (hvor han la merke til talentet til en hengslete unggutt ved navnet Tore André Flo) og Lakselv før han igjen bosatte seg i Mjøndalen. Og her bor han ennå. Saihou var hjelpetrener for MIF da laget var i lavere divisjoner, og sønnen Baboucarr fikk med seg en del kamper for bruntrøyene.

Overbeviste ikke i debuten

Saihou Sarr fikk sin første opptreden i den brune drakta i en treningskamp mot selveste Leicester. Datoen var 13. mai 1976, og DT-BB mente det var for kaldt for gambieren, selv om han hadde vist prov på god teknikk. Men MIF tapte 0-5, og Saihou hadde kommet til Norge kun to uker før, etter en lang reise fra Banjul.

Senere skulle det gå bedre for både MIF og Saihou. På grunn av NFFs karantenebestemmelser, fikk han ikke spille seriekamper før i juli, og da var det endelig varmt nok for ham, skrev selvsamme DT-BB. Men det var vanskelig å spille seg inn på MIF-laget, så debuten kom først mot Viking på Nedre Eiker stadion 8. august 1976. Bruntrøyene imponerte og vant 2-1 mot laget som hadde vunnet de fire foregående seriemesterskapene. Og hvem skåret MIFs andre mål? Selvsagt: Saihou Sarr. DT-BB kåret ham også til banens beste (men bommet på nasjonaliteten da de kalte ham ghaneser i stedet for gambier).

Saihou bidro sterkt til at MIF for første gang tok medalje i serien det året. Men året etter klarte ikke engang Saihou å forhidre nedrykk. Imidlertid rykket MIF rett opp igjen i 1978, og Saihou ble kåret til årets spiller i MIF.

Ville tilbake til Norge

Etter 1980-sesongen reiste imidlertid Saihou Sarr tilbake til Gambia. Han var nå ferdig med utdannelsen på Norges Idrettshøgskole, og han gikk tilbake til jobb i departementet for sport, kultur og ungdom i Banjul. I 1982 kunne DT-BB melde at han lengtet tilbake til Norge, men at hensynet til jobben gjorde at han ble værende i Gambia, hvor han hadde en god jobb til tross for at landet var preget av politisk uro og okkupert av nabolandet Senegal. Oppgavene hans var å organisere idrett på landsbygda i Gambia, og han ble omtalt som en slags reisende i sport som i tillegg spilte fotball i landets øverste divisjon. Til sammen ble det også 75 landskamper for moderlandet.

Men i 1987 flyttet altså familien tilbake til Norge, og siden har de blitt her. Og det er en fortsatt vital 70-åring som kan feire i dag. Gratulerer med dagen, Saihou Sarr!