Kåffa fra Ekeberg

Ekebergletta er ikke bare åsted for Norway-Cup. Søndagens motstander Kåffa, KFUM eller KFUM-kameratene Oslo, som er det fulle navnet, har også til tilhørighet på grasslettene over Oslo by. Lars Olden Larsens gamle klubb startet som en kameratklubb, men har etter hvert blitt en profesjonell klubb i toppen av norsk fotball. De rykket opp til OBOS første gang i 2015, og etter et par år på tredjenivå rykket de på nytt opp i 2018 og spilte seg til Eliteserie-kvalik allerede 2019 og igjen i 2021-sesongen. Tross et braktap mot Brann sist har de startet sesongen ok, og står med 2-2-1 og 8 poeng etter fem kamper.

Klubben med et kristent fundament har en supportergruppe med det originale navnet «Profetene». Vi håper bortefeltet fylles med profeter på søndag.

Profet i eget land

En sann profet opptrer uten noen videre identifikasjon, dvs han trenger ingen tittel, tillatelse, akademisk grad eller talerstol. (avisen Dagen – «Hvordan gjenkjenne en profet?»)

En fotballsupporters uttrykk på kamp er sjelden basert på en objektiv, saklig, akademisk analyse utført av en med høyt kvalifisert bakgrunn. En fotballsupporter trenger ingen tittel, tillatelse, formell kompetanse eller talerstol. Stadion er talerstolen, billetten er tillatelsen og tribunene fylles av profeter.

Og slik skal det være. Det er en fotballsupporters privilegium å uttale seg skråsikkert om åttere og tiere, spill i boks og presspill, kun basert på sin kompetanse fra tippekampen. Du får komme med gloser som ville fått deg utestengt på livstid fra enhver tennisarena, og hadde du samme utbrudd mot en høyesterettsdommer som mot fotballdommeren hadde du fått forvaring eller blitt dømt strafferettslig utilregnelig. De fleste på tribunen mener oppriktig at de dømmer bedre enn mannen i grønt. Selv om de ser offsiden fra en avstand på 82 meter, gjennom nettmaskene i målet på motsatt kortside. For å få full glede av disse supporterprivilegiene må du møte på kamp. Ingen blir profet i egen stue, og budskapet blir ikke det samme uten et publikum.

2000 grunner til å blø for drakta

Gutta på banen i dag er ikke vokst opp med Gubbe, Jørgen, Boye og Per Terje som forbilder eller medfødt stolthet, lojalitet og kjærlighet for den brune drakta. Den tid er forbi på alle fotballbaner. Penger, spilletid, trenere og fasiliteter kan gi dem motivasjon og rammene de trenger for å bli gode fotballspillere, men lojalitet, stolthet og kjærlighet til klubb og drakt er det kun du og jeg som kan gi dem. Vi som utgjør klubben. Medlemmer, frivillige, ansatte og fans. Vi kan alle yte for penger, men vi blør kun for mennesker som har gitt oss en god grunn til å blø for dem. Der mener jeg Mjøndalen har en unik mulighet og posisjon. Det er korte avstander både i bygda og klubben vår. Nye spillere lærer fort å kjenne Marit, Svein, Inger, Herman, Raymond og mange flere. Ildsjeler og supportere som gir de grunn for å blø for drakta, og grunn til å bli glad i klubb og bygd.

Klubben vår er liten nok til at du utgjør en forskjell. Jokke kan ta en smell for Kenneth som synger fra tribunen, men det er ikke like lett å blø for en som heier fra sofaen. Gutta hører deg, og ser deg, på tribunen. Der kan du gi de en grunn for lojalitet, en grunn til å blø for den brune drakta. Vi mennesker er så enkle, så vakre, at vi får lyst til å gi noe tilbake til de som viser oss støtte.

Så møt opp, og vær med på å gi gutta 2000 gode grunner til å blø for drakta!

Ole Christian, 3050 -feltet