
Øvre mot Nedre
Cupen 2026 er nok ikke det som bekymrer den jevne mjøndøl mest om dagen, men det står mye prestisje på spill når Eikers to beste lag møtes. Og mange har nok et hjerte som er både grønt og brunt.
Fra Weser Stadion til Strandajordet
I kveldsmørket den 30. september 1987, gikk Kai Lagesen, Robert Holtungen, Kai Petter Johansen og Roger Wernersen inn på Weser Stadion for å skrive historie ved å slå Werder Bremen på deres egen grunn. Keeper Henning Frise får ikke plassen mellom stengene denne kvelden, men voktet buret to uker tidligere da tyskerne var gjester på Nedre Eiker.
10-12 år senere spiller de samme gutta i grønt, med Strandajordet som hjemmebane.
Disse seks, som på ti år gikk fra møter med Werder Bremen til møter med Hurum og Eiker Kvikk, er langt fra de eneste som har akslet både den grønne og den brune drakta. Eikerklubbene har hatt ofte hatt glede av hverandres spillere.
Brune veteraner i grønt
I 1996 var tidligere Mjøndalen-spiller, Geir Bråthen, spillende trener for de grønnkledde – og de satset stort på etablerte spillere. Godt etablerte spillere. I tillegg til Geir selv og de seks tidligere nevnte, var i alle fall disse innom Vestfossen i løpet av et par år: Odd Johnsen, Vegard Strand, Lars Groven, Kenneth Lauritzen og Thor Christian Nilsen.
Lange linjer. I bortekampen mot Hurum 1998, trekkes Friise, Groven og Holtungen fram som banens beste. Vestfossen vinner 3-0 etter scoringer av veteranen Odd Johnsen og unggutten Glenn Hilleren. Odd debuterte hos oss i 1982, mens Glenn ga seg i 2010 - det er nært 30 år med brun fotballhistorie samlet i de to grønnkledde målscorerne på Hurumlandet i 1998.
I samme divisjon
I 1999 befant vi oss plutselig i samme divisjon og gruppe som Vestfossen, og veteranene nevnt over. Det endte med et 3-2 tap borte i første oppgjør, hvor Odd og Kai scora ett hver for hjemmelaget. Hjemme på Nedre Eiker klarte vi 1-1 i kampen hvor Odd Johnsen avslutter sin fotballkarriere, som spillende trener for Vestfossen.
I 2001 tar vi vår første seier med 2-1 hjemme, før vi går vårt største tap for gutta fra Øvre Eiker med 6-2 i returoppgjøret på Strandajordet. I 2003 blir det tyngre for Vestfossen, og vi vinner med sifrene 7-1 på eget gress og 5-1 i Vestfossen.
Møter i cupen
Vestfossen tar nå turen nedover i divisjonene, mens vi etter hvert begynner reisen oppover. Neste møte er derfor i cupen i 2015. Vi er i Eliteserien mens Vestfossen er tilbake i tredje. Med Erik, Bjarne og Jokke i startelleveren overlister vi Ronny Hvambsal sju ganger, og sørger for et oppskriftsmessig avansement med 7-0 over Anders Ekholdt, Martin Torgersen og resten av de grønnkledde.
Helt etter oppskriften var det neppe to år senere, da vi igjen møttes i første runde. I jakten på opprykk er Vegard kanskje litt overmodig, og hviler mange av våre beste. Vestfossen, fortsatt med mjøndølen Martin Torgersen i spissen, er det beste laget i 90 minutter og vår utligning sitter ikke før laget blir forsterket med Lindseth og Mads på tampen. Likevel må vi spille fire minutter overtid før Lindseth setter målet som gir oss ekstraomganger, og deretter seieren når Quint setter matchballen litt inn i første ekstra.
Vi kan ta turen tilbake over bygda med avansement i lomma, mens innbarka vestfossinger fortviler over seieren som glapp fire minutter på overtid – kanskje også litt ufortjent.
Gamle helter i grønt
Nevnte Robert Holtungen, Glenn Hilleren, Thor Christian Nilsen og Anders Ekholdt er alle vestfossinger, som har vært viktige spillere hos oss på Nedre Eiker - de har slitt ut sine første fotballsko i Vestfossen, før de tok turen til oss. Ihuga vestfossinger som de er, har alle vært tilbake i moderklubben etter tiden i brunt og mange er nok fortsatt å finne på Strandajordet når det står noe på spill.
Jeg er ganske sikker på at du finner noen av dem, om ikke alle fire, på Strandajordet/RVS Parken onsdag kveld, og akkurat denne kvelden er nok hjertene mer grønne enn brune.
Håper du også tar turen når vi skal finne ut hvem som faktisk har Eikers beste fotballag!