Det var en spent gjeng som drog nedover mot Follo i dag til lørdagskamp på den noe ujevne gressmatten på Ski Stadion. Hjemmelaget har vært sterke på eget gress i år, og kun tapt en hjemmekamp – mot Flint i forrige runde, en kamp som ellers var flyttet til kunstgressbanen i Langhus på grunn av for mye vann på banen på Ski Stadion.

Og det var et hjemmelag som klemte til fra start. De slo mye langt i bakrom, men kom ikke til store sjanser før det var spilt et kvarter. Da var Idar Lysgård helt utmanøvrert, men skuddet gikk heldigvis for oss i metallet, slik at det ble klang fra stolpen i stedet for sus i nettet.

Ingen sjansebonanza

Så skulle bruntrøyene komme mer med. Etter et fint angrep på venstre side fikk Magnus Bækken avslutte, men skuddet til hallingen gikk noen centimeter over tverrliggeren idet vi kunne konstatere at første omgang var halvspilt. I det hele tatt fikk MIF2 til en god del langs sidene, men det var oftest for lite trykk inne i boksen, og da blir det vanskelig å skåre mål.

Lagene skulle få hver sin store sjanse før dommer blåste for pause. 38 minutter var spilt da en Follo-spiller fikk heade fra sju meter, men storvokste Idar Lysgård viste virkelig sin rekkevidde da han lynraskt kastet seg mot ballen og fikk slått den ut med labben på beste Gordon Banks i VM 1970-manér.

Rett før pausesignalet fikk MIF2 hjørnespark. På bakre stolpe fikk Isaac Twum stå helt umarkert, men avslutningen gikk rett utenfor mens hjemmepublikum gispet. Mål ble det altså ikke, og lagene tuslet derfor i hver sin garderobe med uforrettet sak etter den første omgangen.

MIF i dytten

I andre omgang tok Stian Aasmundsen plass på banen mens Isaac Twum gikk ut. Og vestfoldingen tok også tak i midten. Vår midtbanekriger var ikke bare solid i taklingene og med ballen i beina, han stod også frem som en leder som jaget sine tropper fremover hver gang muligheten bød seg. Og bruntrøyene spilte enkelt. Hjemmelaget var tvunget til å forsvare seg langt mer enn i første omgang, og etter hvert skulle det også vise seg at vi nok er en god del bedre trent enn Follo.

Men hjemmelaget skulle få en bra sjanse idet klokka passerte sytti spilte minutter Imidlertid gikk avslutningen over mål, og vi kom stadig nærmere en snikende følelse at her ville det første målet avgjøre.

Unge Birhat Niwar, som kom inn for Frank Bamenye det siste kvarteret, var nær ved å bli tungen på vektskålen rett etter at han hadde entret banen. Med sin første ballberøring fikk han skyte, men skuddet utfordret ikke Follos dyktige målvakt nok til at MIF2 tok ledelsen.

Bortepoeng, men…

Også Erik Stavås Skistad fikk muligheten til å avgjøre kampen fem minutter før slutt, men nok en gang ble avslutningen for svak. Kampen ebbet dermed ut med 0-0, noe som markerte vår fjerde uavgjort på bortebane denne sesongen av fem mulige. Men vi ligger fortsatt under streken i denne rekordjevne serien, slik at full mobilisering av brune tilhengere er nødvendig til årets nest siste hjemmekamp for MIF2.

Den går av stabelen mandag 18. oktober klokka 19:00, og motstander er Kråkerøy, som ligger under streken. Møt opp og hjelp oss til å ta en nødvendig trepoenger!