Myrica Gale

Pors er ikke navnet som er skrevet med størst bokstaver i norsk fotballhistorie, men det er faktisk vanskelig å fortelle vår egen historie uten å komme innom Pors. Klubben har vært der fra før vi ble stiftet, og dukker til stadighet opp i våre historiebøker. Her er noen av historiene.

Lyn blomstrer – som Myrica Gale

Pors ble stiftet i 1905 under navnet Lyn, men fikk i 1912 beskjed av NFF om å endre navn. Det fantes nemlig allerede to lag ved det navnet: Ett i Oslo og ett i Gjøvik. Porsgrunnsklubben tok da navn etter den lokale blomsten Myrica Gale – som også hadde gitt byen navn.

Klubbens historie er ikke så ulik vår. Som oss satte de seg selv på fotballkartet ved å slå den tidens suverene fotballklubb – og Pors’ storebror – Odd. Året etter at vi satte oss i respekt ved å holde stand mot Odd i fire ekstraomganger, sjokkerte Pors fotball-Norge med å slå storebror hele 4–1 den 14. juni 1922.

Mindre enn et år senere fikk vi for første gang besøk av Porsgrunnslaget i Mjøndalen. 300 mennesker overvar det signaturen «Speddy» beskriver som en «interesseløs» kamp i slapt tempo, sur sno og regnbyger. Selv om «Speddy» ikke syntes Mjøndalen var «noget at skryte av», vant vi dette aller første oppgjøret 5–0.

Utover 20- og 30-tallet begynte begge klubbene å hevde seg i cupen, og i 1934 sendte telemarkingene Viking ut i tredje runde. I fjerde runde holdt de stand mot Sarpsborg over to kamper, før de måtte gi tapt i den tredje.

Det samme Sarpsborg-laget slo vi senere i finalen – og sikret vårt andre strake NM-gull.

Stjal festen, men dro fra maten

14. juni 1936 ble Pors Stadion åpnet, og åpningen ble feiret med kamp mot et av Norges beste lag på 30-tallet – Mjøndalen. De 3000 som omkranset banen måtte se Mjøndalen stjele litt av feiringen da først Bjarne Pettersen sørget for kampens første mål før Rolf Gundersen scoret på en corner – og Gubbe avsluttet det hele med et flott skudd som satte sluttresultatet til 1–3.

Noen festmiddag ble det imidlertid ikke på Bjarne, Gubbe og Rolf. For å rekke hjem og jobb dagen etter, måtte våre spillere rekke halv sju-toget hjem.

Dette året skiltes våre veier for en stund, og neste møte var ikke før i 1950. Da møttes vi i andre runde, og selv om det måtte tre kamper til, sendte Pors oss til slutt ut av cupen. Pors gjentok det samme i 1955, da de ifølge Drammens Tidende vant en heldig seier over et ungt og godt Mjøndalslag, med centerhalf Egil Aulie som lagets beste. Avisen konkluderer:

«Mjøndalen vil nok la høre mere fra seg. Det unge laget har store muligheter, og det var en sann fryd å se bruntrøyene når de fikk spillet riktig til å gli».

Nye generasjoner

De neste ti årene møttes vi i en del treningskamper på «Kabelbanen» og «Tippekamper» i sommerpausen, før Pors i 1966 nok en gang satte stopp for vårt cupeventyr i 2. runde. Det unge laget fra 1955 var ikke like ungt lenger, men noen nye gutter dukket opp.

Porsgrunns Dagblad er ikke i tvil om at Pors er det beste laget, men tre gutter hos oss får mye hederlig omtale. Vår «sterke høyreside» med Torstein Nilsen og Boye Skistad, og Brede og Boyes mange «gode trekk» imponerer avisens journalist. Boye setter også vårt eneste mål i kampen, på et velrettet straffespark.

I 1966 er begge våre lag seg på tredje nivå, men for oss skulle det bli siste gang der på nesten tre tiår.

I 1968 spiller vi begge på nest øverste nivå, men i hver vår pulje. Lagene møtes likevel til «Tippekamp» i sommerpausen og brødrene Skistad får revansje for cupexiten to år tidligere. Boye setter kula i mål et halvt minutt etter at dommeren har blåst kampen i gang, og like etter øker Jan Erik Holmen ledelsen til 2–0. Brede får æren av å sette 3–0 på straffe før 35 minutter er spilt.

To lag i toppen av norsk fotball

Året etter møtes vi for aller første gang i serien, noe som resulterer i en uavgjort og ett tap – men Boye fortsetter å score. Etter et kort Bergensopphold er Boye tilbake i brunt i 1971 – til glede for oss, men kanskje til frustrasjon for Pors.

Telemarkslaget har nettopp rykket ned fra sin eneste sesong på øverste nivå, og er kanskje favoritter før møtet i Porsgrunn, men Mjøndalen har noe på gang og vinner kampen 4–0. Boye starter og avslutter showet, mens John Marvin og Brede setter hvert sitt. En frustrert lokalpresse skriver at Boye «herjet med Porsforsvaret» og «boltret seg som fisken i vannet mot tafatte Porsgutter».

En fin dag i Telemark, men større øyeblikk skulle komme.

Mjøndalen Turn og Fornikling

Det står mye på spill for begge lag når vi møtes på Nedre Eiker 3. oktober 1971. Vi kan med seier rykke opp på øverste nivå for første gang på 21 år, mens Pors står i fare for å gå rett gjennom andredivisjon og rykke ned til tredje.

DT og BB regner på mulighetene for opprykk, mens Pors frykter at både Ulf og Odd skal passere dem på tabellen, og at de dermed må ut i kvalik for å berge plassen. Til og med 70-tallets stående og syngende supportere, «Mjøndalen Turn og Fornikling» med Torstein Rygh, tyr til spalteplass for å mane til innsats på tribunen.

Fotballformann Walter Grinderud fryktet at to tyvepakninger ikke ville rekke på søndagen. Student Boye Skistad var tidlig på plass i Mjøndalen, selv om han for skolens skyld burde vært i Bergen. Sammen med formannens tobakksrøyk lå nervene og fotballfeberen som en dis over bygda inn i helga.

Mjøndalen startet best, og i kampens første minutt headet Thorbjørn Loe over på en corner. Bare fire minutter senere noterer avisa seg for et flott Boye-skudd. Det skjer mye i åpningsminuttene, og ti minutter ut i kampen fyrer Brede av et «praktskudd» som finner nettmaskene. Vi leder 1–0.

Åtti minutter senere kunne «Mjøndalen Turn og Fornikling», trener Åge Formo, oppmann Kristian Olsen, Grinderud og 7000 tilskuere på Nedre Eiker stadion slippe jubelen løs. Runar Nilsen holder unna alt Pors kaster mot ham, og Bredes mål blir kampens eneste.

Vi var tilbake på øverste nivå for første gang siden nedrykket i 1950.

Snytt for straffe

Mjøndalen og Pors møtes hyppig de neste årene, både i serie, cup og treningskamper. Pors holder seg i 2. divisjon noen år til, men rykker ned i 1974 og blir nede i fire sesonger. Samme år som vi tar sølv møter vi Pors i cupen, og til tross for stor avstand i divisjoner trenger vi både omkamp og ekstraomganger for å gå videre. Vi vinner og tar med det vår første seier over Pors i NM.

I 1979 blir Boye snytt for en straffe i sin siste kamp mot Pors – så soleklar at verken Pors- eller Mjøndalenspillere forsto at dommeren lot spillet gå. Frem til 1990 er vi ofte i samme divisjon og i samme pulje. Seire og tap fordeler seg ganske jevnt, mens den største seieren i perioden kommer i 1989 etter storspill av Roger Wernersen. Roger setter inn kampens siste mål da han overlister Einar Rossbach og fastsetter sluttresultatet til 3–0.

I 1992 kommer vår største seier over Pors noensinne når vi sender dem ut i 2. runde med sifrene 7–2. Dette året rykker vi ned fra øverste nivå, mens Pors må ta turen ned til tredjenivå. I 1995 og 1997 møtes vi i serien når begge er på tredjenivå, og 2–2-kampen i Porsgrunn 14. september 1997 er siste oppgjør i serien før møtet på søndag.

Hver vår vei

Våre veier skilles for en stund når vi tar turen ned på fjerdenivå, mens Pors holder seg på tredje. Med Dag Eilev Fagermo ved roret rykker de sågar opp igjen i Adecco-ligaen i 2003, og i 2005 er de med i kampen om opprykk til Eliteserien helt til to serierunder gjenstår. Året etter rykker de ned igjen, etter at Strømsgodset roter bort en 2–0 ledelse hjemme mot Løv-Ham i siste serierunde. Pors ender med det på 13. plass og direkte nedrykk, med dårligere målforskjell enn Løv-Ham.

Pors blir altså felt av Godset, som da trenes av ingen ringere enn Dag Eilev Fagermo.

Vi rykker opp, mens Pors tar turen nedover. Turen ender på fjerdenivå i 2017 og der blir de til opprykket i 2025.

Samlet igjen

Vi møter Pors i noen treningskamper, og slår dem ut av cupen i 2014 og 2019, men det er Pors som står med siste stikk. De vant treningskampen i vinter 1–0, og som brødrene Skistad i 1968 har vi derfor noe å revansjere når vi på søndag møtes til vårt første oppgjør i serien på nesten tretti år.

Pors tok store steg i fjor og endte til slutt som nummer åtte. De har beholdt store deler av laget og vi møter igjen en gammel kjenning i Johannes Dalby. De er spådd på nedre halvdel, men over nedrykksstriden, og ligger så langt på en 9. plass etter to seire, to uavgjorte og fire tap.

Vi har begynt klatringen og har etter tre strake seire klatret til en fjerdeplass. Med oss i spillerbussen har vi også Oliver Midtgård, som etter hat-tricket mot Sandviken står med seks mål på sine tre siste kamper – og virkelig har blomstret.

Søndag er vi igjen samlet til oppgjør i samme divisjon, og vi har trua på at Oliver kan ta opp arven etter Gubbe, Boye Skistad og Roger Wernersen – og stjele festen på Vessia.

Har du lyst til å være med på festen, er det fortsatt plass i bussen til 3050 – dagens svar på «Mjøndalen Turn og Fornikling».

Avreise 15:30 fra Olsen på Hjørnet.
Meld deg på ved å Vippse 350,- til 03050 og merk med «Pors» og navnet ditt.