En bauta i MIF har gått bort. Et æresmedlem. En av de største. Som idrettsmenneske var han med å befeste legitimiteten og viktigheten av det som foregikk i klubben. Han var mer enn noen andre opptatt av historien – MIFs rike historie og mange sportslige høydepunkt, like fra starten i 1910. Et forbilde for oss andre som også ville bli bedre kjent med klubben og dens historie.

Roar var en «einstøing», i den forstand at han MÅTTE ha alle svar. Som guttunge prata han derfor like mye me’n Gubbe, Martin Østgård og Daniel Jensen som med oss gutta. Han måtte få alle detaljer på plass, både om det som foregikk på og utafor banen. Følgelig ble han helt avgjørende og den viktigste bidragsyter, sammen med Arve Somdal, da MIFs jubileumsbøker skulle skrives i 1985, og i 2010. Jubileumsbøker som fikk skryt på nasjonalt plan, så vel i mange klubber, som i kretser og forbund.

Han tviholdt på Gubbes berømte ord om klubbfølelse, lagånd, samhold og fellesskap. Selv om han derfor sjøl påstod ikke å ha sangstemme, bidro han – alltid – minst like sterkt som oss andre, da vi unisont sang MIF sangen ved ulike anledninger; og Roar med høylytt stemme sang: «Vi er stolte av fargen og klubben og hva de gamle har ofret for den!!»  Roar var med på å bygge dette fellesskapet, som gjør at vi fortsatt i dag er en klubb – et fleridrettslag – som indikerer viktigheten av det å stå sammen.

Selv om Roar ble krets- og fylkesmester i fotball i 1959 som guttespiller, var det først og fremst som leder gjennom flere tiår, samt hans innsats med jubileumsbøkene til MIF som gjorde han vel fortjent til æresmedlem i 2010. Han har hatt utallige verv i klubben fra og med 1966, først i junioravdelingen, senere i bandy – og fotballgruppa. Men han har også representert MIF i styret i Serieforeningen (Norsk Toppfotball), han har vært styremedlem i fotballkretsen, styremedlem i bandyforbundet, og medlem av ankeutvalget i NFF i årevis. Roar har også NFFs høyeste lederutdanning.  – Gjennom disse verv har han blitt hedra, ikke bare av MIF, men også av fotballkretsen, bandykretsen, NBF og NFF.

Roar vil aldri bli glemt for den jobben han har gjort for MIF. Og – innerst inne vil vi automatisk trekkes imot savnet og minnene om ham. Vi må derfor fordrive Roars død med disse minnene, om hans liv, og hans enorme bidrag som leder i vår og hans kjære klubb.

Takk for innsatsen Roar.

På vegne av MIF styret, Representantskapet og veldig mange «brune»

Boye

Begravelsen finner sted i Nedre Eiker kirke fredag 26.11.21 kl. 12.00