Levermyr – 70-tallets Marbella
I dag forbindes kanskje Levermyr først og fremst med regn, kulde og skjebneoppgjør, men for 50 år siden var det annerledes.
Den gangen var Sørlandet og Grimstad ensbetydende med varme, sommer og treningskamper for menn i brunt. Levermyr var 70-tallets Marbella.
Sommeridyll på Sørlandet
Tre år på rad, fra 1971 til 1973, hadde Mjøndalen treningssamling på Sørlandet, nærmere bestemt Mandal, i begynnelsen av april. De to første årene møtte vi Mandalskameratene og Donn for vennskapskamper, men i 1973 var Donn byttet ut med Jerv, som hadde tatt turen til Mandal. På tross av Boyes «skreddersydde gjennomspill» til Egil Solberg, som ga oss utligning og 1-1, endte kampen med en 2-1 seier til Grimstadlaget.
Møtet med Jerv må likevel ha gitt mersmak, for de neste sju årene la klubben en ukes treningsleir til byen Herman Wildenvey en gang hyllet med egen sang. Frem til i alle fall 1980 var gutta samlet i idylliske Grimstad med Jerv som vertskap. Med på turen var ikke bare spillere og støtteapparat, men også familie og kjærester, og uka bar nok like mye preg av badeliv, sosialt samvær og ferie som treningsleir.
På planen sto også deltakelse på Levermyrdagene med kamp mot vertslaget Jerv. De blå/gule var på denne tiden et tredje- og fjerdedivisjonslag, mens vi i all hovedsak befant oss på øverste nivå. Ikke overaskende endte det dermed som oftest med seier til gjestene i vennskapskampene. De gjestfrie sørlendingene viste seg imidlertid fra en annen side når de som gjester på Nedre Eiker i -77 sto for rundens cupbombe, og sendte oss hodestups ut av cupen i 2. runde. Tre uker senere fikk imidlertid en gjeng solbrune mjøndøler i feriemodus sin revansje med 4-0 på Levermyr.
Med koner, barn og kjærester med på turen, og like mye tid på stranda og ved grillen som på banen, ga kanskje uka i 70-tallets Marbella et utbytte utover det rent fysiske. Samhold, trivsel og tilhørighet er også nøkkelverdier for å prestere sammen som et lag – eller som ei bygd.
Lørdag er igjen Jerv vertskap i Grimstad, men de er neppe like rause med sol, varme og mål denne gangen som i sommerukene på 70-tallet. Varmen og fyringen må vi stå for selv, og vi er kanskje mer høstbleike enn sommerbrune, men med mange brune hjerter på tribunen rundt Levermyr, kan det bli både temperatur og idyll på Sørlandet, også en sen novemberkveld.
