Vi var spente foran avreise til Follo tirsdagen etter at Mjøndalens A-lag hadde gått på en real smell i Stavanger. For det første stilte vi med et meget ungt lag, og for det andre skulle kampen gå på naturgress, et underlag mange av dagens unge fotballspillere er relativt ukjente med.

Et tredje spenningsmoment var om lysforholdene ville holde seg gjennom hele kampen. Siden Ski stadion ikke har flomlys, hadde klubbene blitt enige om avspark allerede klokka 17:00. Det gav noen utfordringer å tråkle biler gjennom ettermiddagsrushet på begge sider av Oslofjordtunnelen, men vi var klare og topp motiverte i god tid før avspark.

Hjemmelaget stilte med gassgrill og syngende supportere. Sola skinte fra klar himmel, og det lå til rette for god, gammeldags fotballstemning denne tirsdagskvelden tidlig i oktober. Kampen begynte likevel på noe uortodokst vis, da Follo foretok et dobbeltbytte allerede etter tjueén sekunders spill. Bakgrunnen for dette er antakelig deres andrelags desperate kamp for å unngå nedrykk fra fjerde divisjon.

Etter dette ble det klart tidlig at hjemmelaget festet grepet på det som skjedde utpå den grønne matta. Vår midtbane fungerte ikke særlig godt og ble løpende mye mellom uten å få tak i ballen. Follo var heller ikke særlig farlige, og våre forsvarere ryddet unna de forsøkene hjemmelaget kom med.

Det var spilt seksten og et halvt minutt da Follo kom til sin første store sjanse. Vi fulgte ikke med på et innøvd frisparktrekk, men Gard Thomas i vårt mål reddet. Så skulle det gå fjorten minutter før neste farlighet. Nok en gang klarte Follo å bite seg fast i vår målgård. Avslutningen fra vertene var ikke veldig god, men trillet i stolpen før ballen rullet ut over dødlinja og faren kunne kalles over.

Mot spillets gang fikk vi en kjempesjanse før dommeren blåste pausesignalet. Erick Sagbakken fikk ballen på atten meter og skjøt, men skuddet gikk i hodet på lagkamerat Frank Bamenye. Ballen trillet til Gustav Sving Helling, og storskåreren skjøt. Hans skudd ble blokkert av en Follo-forsvarer, men returen ble plukket opp av unge Syver Skaar Eriksen. Midtbaneterrieren rappet til på direkten, men hjemmelagets målvakt avverget. Dermed ble det 0-0 til pause.

I andre omgang skulle vi henge bedre med, selv om vi mønstret et rent juniorlag fra avspark. Men også denne omgangen skulle bli sjansefattig. Follo hadde en del avslutninger, men stort sett fra distanse og utenfor mål. Etter fem måneder på sidelinjen var det imidlertid duket for et høydepunkt for oss idet Mathias Fredriksen gjorde comeback etter skade. Han kom inn da det var igjen tjue minutter, men det ble nok i overkant med kriging for den ballsikre vingen. Det begynte å bli mørkere og mørkere, og vi øynet håpet om å stjele med oss et viktig poeng i bunnstriden med hjem.

Dessverre skulle det ikke gå slik. Idet kampuret passerte 89 minutter kom Follo alene med vår målvakt og satte ballen sikkert i mål. Surt for en gjeng med juniorgutter som holdt lenge ut mot et av avdelingens beste lag. I et desperat forsøk på å utlikne flyttet vi 193 centimeter høye Adrian Hansen opp som spiss, og målvakt Gard Thomas var også med opp i feltet. Men vi klarte ikke utlikne, og dermed ble det null poeng. Seieren var helt fortjent, og det ville nok blitt ansett som et ran av vertskapet om vi hadde fått med oss noe.

Vel, det er fortsatt poeng å kjempe om, og vi trenger poeng i de neste kampene for å sikre plassen på fjerde nivå. Neste kamp går mandag 7. oktober hjemme på Consto Arena. Motstander er Ready og avspark er klokka 19:00. Møt opp, møt opp!