Klubben med mange og store navn

Fra Eik IF og Eik-Tønsberg via FK Tønsberg, til FK Eik Tønsberg

Eik ble stiftet som Eik IF, men fotballgruppa endret senere navn til Eik-Tønsberg. I 2002 overtok samarbeidsklubben FK Tønsberg Eik-Tønsberg sin plass i 2. divisjon, med mål om å bli en toppklubb. I 2020 slo imidlertid FK Tønsberg seg sammen med Eik IF Tønsberg, og ble til det FK Eik Tønsberg vi skal møte på lørdag.

Vi har opp gjennom historien møtt alle navnevariantene, selv om de fleste møtene fant sted i perioden fra 1981 til 1994. En periode på 14 sesonger hvor begge våre lag befant seg på nivå en eller to. Mens vi på denne tiden begynte å falle i divisjonene, holdt Eik seg på nivå to helt frem til 2000.

Etter to møter i 1996 har det kun vært noen spredte møter i treningskamper, cup og lavere divisjoner, frem til vårt siste møte 16. mai i år. Der endte det som kjent med en 2-1 seier til oss – samme resultat som i det som kanskje var vårt første møte nøyaktig 70 år tidligere.

«Et behagelig bekjentskap»

I 1956 møttes lagene på Nedre Eiker, og 2300 mennesker overvar Mjøndalen og Eik kjempe om avansement til cupens tredje runde. Begge lagene var nyopprykkede i landsdelsserien, og Fremtiden omtaler kampen som fartsfylt og ualminnelig spennende – «Riktig en godbit for en fotballvenn».

Åge Formo sto over med skade etter kampen mot Falk, men Sverre Vasskog og Åge Larsen satte ett mål hver i Formos fravær. Positiv omtale i avisa fikk også Svein Sandnes og Egil Aulie, som sammen med målvakt Oddvar Borgersen sørget for at det ble med én nettkjenning for et «pent-spillende» Eik.

Journalisten var ikke bare storveis fornøyd med kampen – Eik ble omtalt som «et behagelig bekjentskap», og rost for pent og godt oppbygd spill.  Likevel var det altså vi som gikk videre til tredje runde etter 2-1 – som Buskeruds eneste lag da Geithus og Strømsgodset begge tapte sine kamper 8-0, mens Jevnaker etter referentens mening burde si seg fornøyd med tap 5-0 i Sandefjord.

Aulie vs. Thorstvedt

27 år etter møtet i -56 møttes vi for første gang på øverste nivå, og en ny generasjon spillere var på plass – bokstavelig talt. I 1983 var Eik nyopprykket, og den unge målvakten på laget omtalte senere opprykket som en av karrierens tre høydepunkter. De to andre var seier i FA-cupen og VM-deltakelse med Norge.

I midtforsvaret vårt regjerte en annen unggutt, en høyreist lyslugg ved navn Steinar Aulie, og som sin far Egil, ga han Eik-angrepet lite rom. Steinar var imidlertid også farlig fremover på banen, og utfordret til stadighet Eiks målvakt – som altså var Erik Thorstvedt.

Sesongen endte med nedrykk for oss, mens Eik beholdt plassen. En annen MIF-legende, Arnt Kortgaard, fikk tilbud fra flere klubber – blant annet Eik. Eik ble seriøst vurdert, men Arnt valgte til slutt å bli i brunt. Godt for oss, og bra for Arnt, som vant sitt andre sølv med klubben tre år senere.

Eik – Mjøndalen – Eik

Arnt ville ikke vært den eneste med fartstid i begge klubber om han hadde valgt annerledes. I senere tid har tre sentrale spillere i Mjøndalen også spilt i svart og hvitt for Tønsberg-klubben.

Erik Midtgarden rakk 54 kamper og 15 mål for Eik, før han returnerte for sin fjerde og siste periode hos oss i fjor. Stian Semb Aasmundsen spilte aldersbestemt i Tønsberg før han kom til oss i 2013. Stian hadde tre perioder i brunt, før han avsluttet karrieren tilbake i Eik som Eriks kollega.

Den siste av de tre returnerte nettopp til barndomsklubben etter noen år på Island. Også han har rukket flere perioder i brunt, selv om det ikke har vært tre og fire som Stian og Erik. Likevel har han fått med seg fire sesonger, 107 offisielle kamper og 19 mål for oss.

Benjamin Stokke er altså tilbake i Eik – nå som både spiller og daglig leder. På tre kamper har daglig leder Stokke scoret to mål.

DL-Duell?

Vi har kanskje ikke Jahn Teigen, men vi har Herman Wildenvey. Vi har ingen Thorstvedt, men vi har Klausen – dessuten har vi en Bjørnebye. Det er tvilsomt om vi har en daglig leder som kommer på scoringslisten, men vi har Oliver Midtgård og vi har Jonas Brusgård.

Dessuten har vi en Ronny Johnsen. Ronny spiller kanskje ikke fotball som Benjamin, men jeg setter en hundrings på at vår DL fremfører «Hjembygdens sanger» bedre enn Benjamin Stokke synger «Mil etter mil».

Vi er inne i en god periode, og gutta har vist at vi på vårt beste så absolutt slåss om tittelen som ligaens beste lag. Kelly storspilte mot Kvik Halden, Peder holdt buret reint og Jonas sørget for et deilig kremmerhus. Vi tok Kvik Halden, nå tar vi Eik Tønsberg.

Jeg tror det kan bli et behagelig bekjentskap. Som Jahn er jeg i alle fall en optimist.

PS: 3050 fyrer opp grillen hos Olsen på Hjørnet før kampen. Ta gjerne turen bort og støtt sesongens to siste bussturer med et pølsekjøp. Eller gå rett og slett inn og meld deg på turene mot Bjarg og Arendal!