Klubbens universalnøkkel

Jeg forsøkte for en tid tilbake å få kontakt med en klubb, for å skaffe informasjon om billetter og parkering. Etter gjentatte forsøk til klubbens oppgitte telefonnummer, fikk jeg en kort sms til svar; «Jeg er ikke på jobb, fødsel. Ring Gunnar». En kort melding, som for meg inneholder mye av fotballens sjel. Jeg ante jo ikke hvem Gunnar var, men det er ingen tvil om at de som bør vite, de vet.

Alle klubber trenger en som Gunnar. Den som stiller opp når andre er opptatt med annet – som fødsler. Den som kjenner klubbens alle kriker og kroker, inkludert den plassen under tribunen hvor supporterklubben glemte sitt banner i fjor. Gunnar vet hvor vaffelrøra står, og vet telefonnummeret til den som skulle vært på plass og startet steikingen for 30 minutter siden. Er noe glemt, ødelagt eller uforståelig, kan Gunnar ringes. Han løser det meste, på sin måte. Gunnar er klubbens universalnøkkel, en som kan åpne de fleste dører.

Det er forskjell på økonomi, profesjonalitet og organisasjon i norske klubber, men grunnmuren er den samme. Det er supporternes lidenskap, barnas glede og ildsjelenes engasjement som ligger i bunn. Det er ildsjeler som Gunnar som la til rette for at Lyngbø sine supportere kunne gå bananas når laget deres reduserte til 1-6 mot Brann, og det er ildsjelers fortjeneste at hundrevis av unger i Torvastad har fått et fotballminne for livet, og nå foretrekker drakter med nummer 1 fremfor nummer 11.

Alt i alt er Gunnar viktigere for fotballen enn Ole Gunnar.

Lett fyring

Mandag venter en av klubbene vi har møtt oftest i moderne tid – Fotballklubben Start. 40 møter har det blitt, alle på nivå en eller to i norsk fotball. Om du skulle lure – «moderne tid» regnes fra det året jeg ble født, og er altså alle kamper fra 1969 til dags dato.

Det er med andre ord mye fotballhistorie som møtes på Consto, og begge klubber ser oppover på tabellen. Sesongen er fortsatt ung, men Start hadde nok sett for seg en bedre begynnelse enn to tap og seks baklengs etter andre runde. Laget med makrellfotballen er vant til en storm eller to, men har nok opplevd mer turbulens det siste året en sindige sørlendinger setter pris på. Vi skal likevel ikke dvele for lenge ved det, før vi selv helt har forlatt glasshuset, og lar derfor den steinen gli stille og rolig ut av hånden.

Kevin og co kunne nok også ønsket seg et par poeng til, men litt for mange skader, røde kort og straffer har gjort det vanskelig. Det er derfor gledelig å se at spillere som Meinhard er på god vei tilbake, og klare til å bidra. Vi har sett hvor høyt nivå vi egentlig har inne, og satser på at det er dette vi ser mot Start.

Mandag sparer vi ikke noe eller noen, heller ikke undervarmen om det skulle være behov - med mindre Gunnar skulle være av en annen mening …