I All Framtid
To levert med glans. Gutta har levert spøkelser, mirakler og déjà vu i høstmørke og flomlys – det er klasse. Lørdag venter nummer tre – og vi skal levere sammen. Det kan bli mesterklasse.
Mot Stabæk jaktet vi spøkelser og mirakler, i Raufoss håpet vi på et déjà vu. På Consto snudde vi kampen med to mål på overtid, og på Nammo endte det 0–1 – akkurat som i fjor. Mye er likt fjorårets «The Great Escape», eller de fleste høstsesonger i Mjøndalen, rett og slett.
Men på et vesentlig område er det meste helt nytt – det er lett å glemme.
Masterclass
Fotball er ferskvare sies det, det samme er ofte tilfellet med en fotballsupporters minne – det er fort gjort å glemme hvor vi befant oss for mindre enn ett år siden.
Søndag 1. november i fjor satt vi med fornyet kontrakt i OBOS-ligaen, fem spillere på kontrakt og null kroner til spillerkjøp. Heldigvis satt vi også med en trener som så motivasjonen i en situasjon ekspertisen anså som håpløs.
«Klarer Mjøndalen å holde seg i OBOS-ligaen i år, så er det masterclass fra skotten.» – Amund Lutnæs i TV2 31. mars i år.
Amund Lutnæs levnet oss ingen sjanse før denne sesongen – nederst på tabellen og direkte nedrykk.
24 dager etter Lutnæs' dystre spådom gikk bygda amok da vi slo storebror ut av cupen på Consto. Kun tre av gutta som feiret NM-triumfen i flomlyset hadde deltatt i feiringen på Levermyr året før.
Det var likevel ekspertisens spådommer som slo til frem mot sommerpausen. Da lå vi nederst på tabellen med én seier og sju poeng på tretten kamper, samtidig som vår toppscorer, og en av Lutnæs' utpekte nøkkelspillere, forsvant ut av laget.
Utover høsten har samspillet og kvaliteten økt, og vi har sett mer av lagets potensiale. De siste seksten kampene har gitt fem seire og atten poeng – tiende beste lag i ligaen – og de siste to har vist at vi kan oppnå det mest utrolige når lag og supportere leverer sammen.
Sammen kan vi levere mesterklasse.
«Det står en svartkledd fyr med megafon
på Isachsen stadion
Skriker til en gjeng i brunt og hvitt
Når'n skriker synger alle med,
besøkende får aldri fred
For da våkner en brun armé»
Forma av motgang og trass
Trøkket fra tribunen var bra mot Stabæk og på Nammo hadde vi hjemmebane – likevel – nå må vi steppe opp enda et hakk. Vi supportere, mjøndøler – hele bygda, alle brune hjerter må stille opp for å vise at vi ønsker å være i OBOS-ligaen neste år.
Gutta har vist at de både evner og ønsker, men det er vår klubb, det er vår bygd – det er vi som må vise at vi vil noe. Uten bygda i ryggen er det ingen toppfotball i Mjøndalen. Den ryggen skal vi stå opp for nå, og – uansett utfall på lørdag – der blir vi stående.
«Vi skal stå her i all framtid»
Mjøndalen er et lite sted, og uten en bred oppslutning og stort engasjement fra bygda ville vi aldri hatt et lag i toppen av norsk fotball – hverken i 1924 eller i 2025. Gutta jaget spøkelser og utrettet mirakler mot Stabæk og Raufoss – nå er det vår tur.
Høsten 1987 uttrykte Otto Rehhagel frykt for at stillheten på Nedre Eiker stadion skulle påvirke hans Werder Bremen. La oss spare Endre Eide for samme frykt og kjølig stillhet – la tigrene fra bibelbeltet få kjenne varmen fra et brunt helvete og brølet fra ei bygd som nekter å gi opp!
La oss gå for skotsk masterclass!
Vi er mange, vi er gamle, vi er unge, vi er små – generasjon på generasjon. Forma av motgang og trass, men aldri uten håp. På lørdag drar vi til Consto for å vise hvem vi er, for å ta vår plass, for å stå bak bygda, bak klubben og side om side med gutta – for lagånd, for innsats og for kameratskap.
For all framtid – uansett!
Mange ord og mye inspirasjon er rappet av Hagatjern og Jacob Skogli – de er verdt å lytte til som oppvarming før lørdagen:
I All Framtid
Det står en svartkledd fyr med megafon
på Isachsen stadion
Skriker til en gjeng i brunt og hvitt
Når'n skriker synger alle med,
besøkende får aldri fred
For da våkner en brun armé
Vi er mange, vi er gamle
Vi er unge, vi er små
Men vi drar landet rundt
for å se gutta Branna Slå
Vi er folk som ikke synge kan,
men synger hele matchen lang
Vi skal stå her i all framtid
Brunt hjerte, hvitt blod
Tredve-femti
Ute fra verden og hjem igjen,
mot odds fra industrien dro
Forma av motgang og trass,
siden '92 (men alltid)
Stolt klubb med tradisjon,
fra generasjon til generasjon
og aldri en klubb uten håp
Også snudde det, og her er vi
Du må’kke tru det er forbi
For bygda har vært brun
sia 1910
