Hva gjør du nå? Baboucarr Sarr

Baboucarr Sarr (37) er ekte mjøndøling. Han vokste opp i bygda og som sønn av sin far var det naturlig at han skulle bli fotballspiller. På begynnelsen av 2000-tallet var han regnet som en av klubbens mest spennende spillere, men det var neppe noen som forutså at han skulle ende opp i Vadsø.

- Hva gjør du nå?

Jeg jobber som IKT-rådgiver i Troms og Finnmark fylkeskommune i Vadsø.

- Sivilstatus?

Singel, ett barn

- Blir du fortsatt gjenkjent på gata?

Ja, men det er nok fordi jeg er oppvokst i Mjøndalen og kjenner både meg og familien.

- Hva tror du folk i Mjøndalen husker deg for?

Jeg tror de fleste husker meg som sønnen til Saihou og dessuten straffesparkene (hehe)

- Hva savner du mest fra den aktive tida som fotballspiller?

Jeg savner mye. På grunn av fotballen fikk jeg reist rundt både i Norge og på treningsleire i utlandet. Dessuten savner jeg adrenalinet både på trening og i kamp, og ikke minst alle de fine menneskene man møter både på og utenfor banen. Alle disse brenner for det samme, og det er helt fantastisk.

- Hvilken episode fra tida di i Mjøndalen irriterer deg fortsatt?

Jeg irriterer meg fortsatt over det røde kortet jeg fikk i opprykkskampen mot Elverum. Ikke bare kunne det kostet oss opprykket, men jeg måtte også stå over serieåpningen i 2007. Det var hjemme mot lokalrival Åmot. Jeg måtte stå på sidelinja og se at vi tapte i sluttminuttene etter å ha ledet 2-1. Det var helt forferdelig å være vitne til.

- Hva er du mest stolt av fra tida di i Mjøndalen?

Det må være det første målet mitt for A-laget. Det skjedde før smarttelefoner og Youtube gjorde sitt inntog, så det er dessverre ikke dokumentert. Men det er et av de fineste målene jeg har skåret noen gang. Det hele skjedde borte mot Asker, og kampen endte 1-1. Dessuten er jeg veldig stolt over å ha spilt med så mange gode spillere som det var i MIF allerede da. Og selvsagt er jeg stolt av å ha vært med på opprykket i 2006, selv om jeg ble utvist i den avgjørende kampen mot Elverum.

- Hva gjør du om fem år?

Vanskelig å si. Nå har jeg sagt i tre år at jeg har lyst til å bevege meg hjemover, så kanskje jeg er tilbake i Mjøndalen? Hvem vet?