Det var knyttet en del interesse rundt kampen på forhånd. Ikke bare hadde Vegard Hansen fylt femti år og overlatt kampledelsen til juniortrener Bjarne Kortgaard Ingebretsen, men Sousha Makani skulle også gjøre comeback mellom stengene etter ti måneder på sidelinjen. I tillegg har en del spillere som har fått mye spilletid for MIF2 gått på lån i løpet av sommeren.

Men om avslutningen var spennende, så var første omgang et langt gjesp for publikum som hadde møtt opp i skyggen av NRKs Store Studio denne kvelden i Oslo. Hjemmelaget lå lavt i en 5-4-1-posisjon, og vi fant det vanskelig å tråkle oss gjennom denne murveggen. Det mest interessante i løpet av omgangen var antakelig at Øyvind Leonhardsen fra Kristiansund mumlet noe om «sunnmøringer» da speaker annonserte at det kostet hundre kroner å overvære kampen.

Om første omgang var dørgende kjedelig, skulle det skje langt mer i kampens siste halvdel. Ikke å forstå at det var en festforestilling og sambafotball, men i dramatikk kunne det – for å holde oss til NRK-sjargong – måle seg med de beste av Ibsens samtidsdramaer i det for lengst nedlagte (men akk så ikoniske) Fjernsynsteateret.

Lokomotiv Oslo våget å slippe seg litt lenger frem på perrongen, og dermed skapte det seg åpninger for oss. Men hjemmelaget var farlige på kontringer, likevel uten å sette restauratør Makani på store sjanser. Rundt midtveis i omgangen fikk vi en gyllen mulighet til å skåre da Jibril Bojang gikk frem for å sette et straffespark i mål. Målvakten gikk til én side mens ballen forsvant den andre veien. Klangen i metallet gjorde imidlertid at bortesupporterne satte i et stønn når de så at ballen spratt ut igjen på banen i stedet for i nettmaskene. Returen kom vi også for sent på, slik at det fremdeles var målløst.

Men Lokomotivet begynte å gå tom for damp, og vi festet et visst grep om kampen med tjue minutter igjen. Å få ballen i mål skulle likevel vise seg å være en umulig oppgave, og etter noe påfyll av vann klarte hjemmelaget å komme tilbake. Først var de nær ved å sette ballen i mål på et innøvd frisparktrekk hvor vi hadde sovnet i timen – før de selvsagt skåret idet full tid var passert.  Nok en gang så det ut til at vi skulle reise poengløse hjem.

Da bestemte imidlertid gamle Hansen å krabbe ut av hornet på veggen. Unge Adrian Hansen – trenerens sønn som nå rager godt over sin fars grå lokker – ble flyttet opp som spiss, slik at vi hadde en kriger som kunne stange ballen i mål. Og akkurat slik gikk det. Hansen junior kastet seg frem på et innlegg fra høyre og skåret sikkert helt på tampen. Det er hans aller første mål på seniornivå, og far og sønn kunne glise om kapp hele veien tilbake til Mjøndalen.

Skåret i gleden var at Jibril Bojang ble utvist på overtid. Dessverre ble han offer for sitt eget vinnerinstinkt da han ville ha med seg ballen tilbake til midten for å sette spillet raskt i gang igjen. En motstander var ikke like interessert, og fikk gult kort for usportslig opptreden. Men Bojang la motstanderen i bakken for å få tak i ballen. Uheldig – men slikt som kan skje i kampens hete.

Neste kamp er mandag 19. august hjemme på Consto Arena. Motstander er Ørn Horten – og avspark er klokka 19:00. Møt gjerne opp og støtt gutta til nye poeng!