Første omgang mot Lillestrøm var en vakker, mjøndalsk symfoni i fotball. Knallharde dueller, lynraske angrep og livsfarlige dødballer. Akkurat sånn vi kjenner Mjøndalen på sitt beste. Sikkert ikke like vakkert for en nøytral tilskuer, men hvis du har holdt med Mjøndalen en stund så var dette trolig en nytelse av de sjeldne.

Sondre Solholm Johansen fikk æren av å støte inn ledermålet på en corner. Som vi har sett han gjøre så mange ganger før. Servitør: Jokke, selvsagt. Det andre målet enda lekrere: Gauseth med en stikker til Brustad. Brustad med et lavt innlegg til Brochmann. Brochmann kiler ballen inn mellom første stolpe og LSK-keeperen.

Da var klokka godt over halv åtte på kvelden. Lagene var nødt til å utsette kampstart med 45 minutter grunnet LSK-bussens trafikkproblemer.

Da lagene gikk ut på i andre omgang hadde Lillestrøm foretatt seg hele tre bytter. Og det ga resultater, for kampen endret totalt. Fra å kjøre de gule fullstendig, var det plutselig de brune som ble kjørt lave. Og LSK kom stadig nærmere en redusering. Og selvsagt satt den til slutt. Et frispark ble slengt rundt på bakre og der fikk en fra LSK få bredside inn 2-1. Thomas Lehne Olsen fikk også stå merkverdig alene på en opprulling. Han takket og bukket og tuppet inn utligningen.

Nei, det var en merkelig kamp. En kamp med to omganger. Èn hvor Mjøndalen dominerte totalt og én hvor laget ikke lignet seg sjøl.