Får overskudd av jobben

Ellen Solli er brun tvers igjennom og har fått drømmejobben nå.

Annonse:

Mange tror at Ellen kanskje «bare» driver MIF-shop og jobber de tre timene i uka butikken er åpen for kunder i tillegg til kampdagene. Men det stemmer ikke.

- Overhodet ikke, forteller hun. Jobben består av mye mer.

- For det første har jeg ansvar for bestilling og trykk av alt av tøy til spillere og støtteapparat. I tillegg medfører jo butikkdriften å holde oversikt over varer, bestille inn varer, sende ut bestillinger som kommer over nettet og mye mer. Heldigvis har jeg en del frivillige som hjelper til.

I tillegg er en av Ellens arbeidsoppgaver å mate sultne spillere etter trening. Koronaviruset har imidlertid medført noen endringer her også.

- I stedet for borddekking og fellesmåltider, har vi måttet lage kuverter til hver spiller som de kan hente, sier Ellen.

Roser forgjengeren

Ellen overtok driften av MIF-shop i 2020 og kan ikke få fullrost sin forgjenger Nina Green nok.

- Nina skal ha æren for å ha bygd opp MIF-shop til det vi ser i dag. I tillegg dannet hun en fin base av frivillige som er uunnværlige for at vi skal ha det nivået på drift som vi har i dag. Det var vanskelig å drive mer eller mindre alene her når de frivillige ikke kunne komme på grunn av koronarestriksjonene.

For det er ikke en åtte til fire-jobb Ellen har. For eksempel er ikke alle i det sportslige apparatet er like flinke til å huske på å gi beskjed i god tid når de trenger utstyr. Da er det godt med en mann – som selv om han er innflytter – har blitt så godt integrert at han nå er en del av det faste frivillig-korpset rundt MIF-shop og kona.

Til orientering er mannen Nils Ivar Solli, som også er medlems- og økonomiansvarlig i Mjøndalens supporterklubb 3050.

- Det har hendt at jeg har stått og trykket drakter til midnatt søndag. Da er det greit at mannen kan være med som frivillig, slik at vi får litt tid sammen, ler hun.

Alltid mjøndøling

Ellen er oppvokst i Mjøndalen, og det første hun husker er at faren kom hjem etter cupfinalen i 1968. Fotballen har preget hele livet hennes. Selv spilte hun for det første jentelaget som ble startet i MIF, og hun er fast inventar på alt som er av kamper.

- Mjøndalen er kanskje unikt som sted i norsk sammenheng, forteller hun. – Det er neppe noe annet sted hvor identiteten er så sterkt knyttet til fotballaget. Hvis man bor i Mjøndalen, er det umulig å være likegyldig til fotballaget.

Men hun er tydelig på én ting: Hun liker ikke ordet «hat» i forbindelse med fotball.

- Viktigere enn å «hate motstanderen» er det å støtte våre egne i tykt og tynt, mener Ellen.

Og det kan vi jo være enige i.

Hun forteller også at hun har en jobb som gir henne overskudd i stedet for å ta krefter.

- Selv om det er mye å gjøre og til tider ganske hektisk, er dette en jobb som gir meg overskudd. Jeg liker å jobbe med folk og å yte god service. Det gir meg overskudd, og dette er drømmejobben, avslutter Ellen, som er enda en av de usynlige heltene som A-lag og støtteapparat ikke kunne klart seg uten,

Ellen MIF-shop 2.jpg
Ellen mens hun er i gang på kjøkkenet.

 

Annonse fra Eliteserien: