Bortekamp på Lerkendal mot Rosenborg er synonymt med tap for de fleste norske klubber. Ikke minst en klubb som Mjøndalen. Men sesongstarten i år ga håp om at det var poeng å hente i Trøndelag for de brune.

Etter en smånervøs start av de brune, så var det både rom og tid å boltre seg i. Og Mjøndalen stod ikke med lua i handa. I stedet tok gutta for seg og lagde trøbbel for Norges største klubb.

Men RBK tok ledelsen. En tilsynelatende ufarlig corner ble plutselig ganske farlig etter et sleivspark og rot i feltet. Tore Reginiussen hamret den ledige ballen i nota fra kloss hold. 1-0.

Det tok ikke lang tid før det stod 2-0. Opprulling på høyresiden endte med et lavt innlegg som ble bredsidet i mål. På kort tid hadde hjemmelaget gjort hakkemat av de tilreisende. I hvert fall om vi kun så på resultat-tavla.

For i banespillet var det Mjøndalen som var best. Noe Stian Aasmundsen beviste før lagene tok pause. Occean la igjen til Brochmann som på kjent vis flikket ballen videre til en ensom Aasmundsen. Han pisket inn reduseringen. Særdeles fortjent, vel og merke.

Og det kunne fort blitt mer til de brune før hvilen. Quint Jansens hodestøt etter corner var centimetere fra å gå i mål. Kun en heldig André Hansen i RBK-buret hindret mål (med hodet). Også Occean fikk testet skuddfoten, uten å overliste den landslagsaktuelle keeperen.

Andre omgang fortsatte i samme spor. Mjøndalen styrte og kontrollerte det meste utpå Lerkendal-matta. Og innimellom kom det noen feite sjanser. Som da innbytter Jibril Bojang vippet ballen på bakre stolpe. Brochmann valgte en iskald variant hvor han vendte vekk backen og trillet kula i nærmeste hjørne. Da stod det plutselig 2-2 og Mjøndalen hadde snudd kampen.

Men gleden var kortvarig. En ny forsvarsblunder forærte Alexander Søderlund ballen med fri sikt mot mål. Han gjorde ingen feil og Rosenborg var tilbake i føringen. Selv om Mjøndalen presset på de siste 20 minuttene kom aldri den tredje scoringen. De brune hadde fortjent både ett og to mål til i denne kampen - eventuelt ett eller to færre baklengs. I alle fall nok til å få poeng.

Så da har man to valg: enten gråte en skvett over null gevinst i Trøndelag eller juble over én av våre aller beste kamper borte mot Rosenborg. Vi velger å gjøre begge deler.