Et uforbeholdent «unnskyld!»

Klubbkultur kan ikke kjøpes

Klubbens største sponsor og viktigste investor er supporterne og de frivillige.

Det trengs penger til drift av en toppklubb i dag – mye penger. Det tror jeg ingen lenger bestrider. Derfor er jeg glad og takknemlig for at Ronny fikk til en avtale med en investor, noe som gir oss et godt økonomisk fundament. Uten denne støtten hadde vi kanskje vært henvist til breddefotball, som husmenn på egen bane.

MEN – selv om vi selvsagt skal sette pris på en investor, som ønsker å putte store beløp i klubben vår, må vi aldri glemme våre største verdier. Historien vår, og kulturen vår – oss. Uten det er vi bare en klubb fra ei lita bygd.

Historien og kulturen er vår identitet, vårt fundament – vårt fond. En investor eller sponsor kan styrke fundamentet og identifisere seg med kulturen og verdiene, men de kan ikke kjøpe dem.

I ytterste konsekvens kan de ødelegge dem.

Uten å ha noen konkrete tall eller nyere dokumentasjon å vise til, tør jeg hevde at menneskene i og rundt klubben ikke bare skaper de største immaterielle verdiene, men at de også står for det største bidraget i kroner og øre.

Du er vår største kapital

I 2017 ble hele klubbens frivillige innsats beregnet til 50 årsverk. Med dagens lønnsnivå utgjør dette rundt 37 millioner kroner – hvert eneste år. Dette er tall for hele klubben, men samtidig rommer ikke summen alt disse menneskene bidrar med. Det er mye mer.

Frivillige og supportere legger ikke bare igjen verdier i form av dugnadstimer. Det er de samme menneskene som legger igjen penger i kiosken, billettluka, lotteriene og målklubben. I tillegg til rene penger i kassa, kommer markedsverdien og den goodwillen de tilfører klubben.

Hvor mange sponsorkroner hadde vært tapt uten hundrevis av frivillige som bidrar til klubbens ansikt utad? Vakter, verter, vaffelsteikere, speakere, de som skriver, tar bilder og publiserer. Hvilken verdi tilfører disse klubbens renommé utover verdien av dugnadstimene?

Hvor mange billettkroner og kioskkroner hadde vært tapt uten den ramma og den stemningen Dala og 3050 skaper på alle kamper på Consto? Hvor stor er markedsverdien av bilder fra 3050-feltet, fylt av mennesker, vaiende flagg, pyro og TIFO?

Selvsagt skal vi være takknemlige for sponsorer og investorer, uten de kan vi ikke drive fotball på toppnivå. Samtidig må vi aldri glemme de største bidragsyterne – deg og meg. Uten oss har vi ingen klubb.

Vi står sammen

Mange klubber hevder at de står sammen i opp- og nedturer. For mange er dette ment billedlig, men i Mjøndalen mener vi det bokstavelig – vi står sammen. Side om side. Avstandene er små, både i bygda og i klubben, og har du lyst til å bli en del av det, slipper du rett inn og tett på. Tett på frivillige, supportere og spillere. Tett på sorger og tett på gleder.

Det er en av våre viktigste verdier, og en av de farligste å miste.

Sist lørdag sto svette spillere og adrenalindopa supportere arm i arm på matta i Lysekloster og sang Branna slå – det blir ikke tettere enn det.

Og. For. En. Dag.

De som trodde at den store euforien på fotballbanene var forbeholdt de som kunne løfte tunge pokaler over hodet på store stadioner fylt av titusener, tok feil. Det holder lenge å kunne løfte ballen i krysset på et slitent stadion fylt av en håndfull mennesker.

Jeg er ikke sikker på akkurat når det skjedde, for klokka på Lysekloster Sporty Arena var like mørk som klubbens økonomi, men i skyggene av ruinene etter klosteret i den lyse dalen sørget Tobias Flem for et øyeblikk av guddommelighet.

Det er en slik scoring som der og da veier opp for absolutt alle nedturer, og gjør at akkurat denne flekken med plastgrass og betong, er det eneste stedet i hele verden du har lyst til å være – i kuling og pissregn. I øyeblikket eksisterer ingenting annet enn denne lille plassen like utenfor Bergen.

Hadde jeg løftet blikket og sett et lysskinn over klosterruinene der borte, og en gjeng i munkekutter, som svevde over dem med gregoriansk sang, ville jeg fortsatt påstått at det største mirakelet, den beste sangen og den beste stemningen fant sted hos oss inne på stadion.

Unnskyld

Jeg kan ikke hevde at stemningen var spesielt sakral underveis i kampen, og min egen oppførsel bar hverken preg av disiplin eller fromhet. Akkurat dér hadde jeg nok hatt noe å lære av de gamle munkene.

Jeg skylder familiene Flem og Marthinussen en unnskyldning for utagerende oppførsel på tribunen – beklager. Til vanlig er vi ganske normale mennesker – alle sammen.

Det er en av fordelene med forholdene i 2. divisjon – du kan gi dommeren mer enn korte, brutale tilrop. Du kan faktisk holde en forholdsvis lang monolog, som du vet når fram siden lydnivået er såpass lavt. Jeg fikk dermed både forklart linjemann at han hadde en rett og en plikt til å informere hoveddommer om feil, samt fortalt hoveddommer at man ikke skal telle til fem på begge hender ved innkast. Selv ikke når motstanderen velger mannen, som nettopp var lam i begge beina, til å gjøre jobben til de fraværende ballguttene. 

Lørdagens dommertrio fikk mer enn jeg er stolt av, men ikke mer enn fortjent.

Full av dop

Feiringen var også forholdsvis ukontrollert, og kunne sikkert framstå som påvirket av andre inntak enn Pepsi Max og en Bixit, men her må i alle fall familien Flem bære sin del av ansvaret for sønnens handlinger.

Skuddet Tobias Flem satte i nettet godt inne i overtiden, var fullt av dop.

Dopamin, endorfin, serotonin og oksytocin er ikke noe du kan kjøpe av tvilsomme leger for å sette som et skudd i armen i mørke smug. Det er stoffer din egen hjerne produserer i de rette settingene – som på lørdag. De tre første gir en sterk følelse av glede, smertelindring, lykke, eufori og velvære – oksytocin kalles bare «klemmehormonet».

Jeg fikk en solid dose av alle fire, og turen til Lysekloster ble min beste hyttetur noen gang.

Ny dose på lørdag?

Øyeblikk som dette, kan komme når som helst i fotball. De kan komme nå på lørdag, mot Sotra på Consto. Sotra er nok en klubb fra rett utenfor Bergen, og Sotra er også et sted som bringer frem dårlige minner om dommere.

Dersom vi, klubbens største sponsor og viktigste investor, står sammen side om side, kan vi få utdelt en stor dose av hjernens lykkedop også denne helga. Flem hadde kanskje det avgjørende stikket sist, men Midtgård viste at målformen er på plass og at skuddene faller tettere enn bønnene i et munkekloster.

Jeg må takke Benjamin Sundo for at hytteturen min endte med en enorm opptur i Lysekloster. Om du tar noen gode valg, kan du kanskje takke deg selv for at du var til stede da Mjøndalen møtte Sotra.

Vi sees på Consto!