Et land som aldri går tom for kroker

Vi er mange, vi er gamle

Vi er unge, vi er små

Men vi drar landet rundt

for å se gutta Branna Slå

---

Hagatjern, «I All Framtid»
 

Borteturer er for alle uansett alder og interesse, og det er aldri for sent å bli en av de som «drar landet rundt for å se gutta Branna slå». Turene er mer enn 2 x 45 med fotball; de er også kaffe i soloppgangen på Dovre, eller en bayer i skumringen ved Sjoa.

Ute fra verden den vide

Det er mindre enn tre uker til gutta går ut på Consto for å sparke i gang sesongen 2026. Sju måneder med nerver, blodtrykk og puls på høykant. En vår, sommer og høst med sorg, smerte, glede og eufori – et drøyt halvår på reise gjennom et lite helvete. Et fantastisk, utrolig vakkert lite helvete – og vi reiser dit sammen.

Turen begynner blant hjembygdens bakker blide andre påskedag, og avsluttes på oktobers siste dag hos en solbrun Vegard i det blide Sørland. På veien til Arendal og siste serierunde skal vi innom en god del nye kroker i verdens vakreste fotballand.

Hører du Straume kalle?

Fotballturer tar deg til steder du ikke engang visste fantes. Bare fastboende og fotballfolk vet hvor steder som Braskereidfoss og Ågotnes er. Det å reise som bortesupporter er en unik mulighet til å finne mange nye og skjulte perler, og noen ganske ordinære småsteder med ditto fasiliteter.

Jeg tror ikke det er så mange som har en tur til Straume i Øygarden på sin liste over favorittdestinasjoner, men det er altså plassen der Sotra spiller sine kamper. Jeg har (enda) ikke hørt Straume kalle, men booking.com har spurt meg om jeg kunne høre Ågotnes kalle. Jeg hørte, og lot meg lokke.

Ågotnes er et ganske ordinært sted. Brakkeriggen, som de kalte hotell, var fryktelig dyr og skjenkebevilgningen hadde de mistet, så vi feiret seieren med burger og lettøl – likevel husker jeg turen dit med glede.

Sannsynligvis mest på grunn av Gauseths matchvinnermål i det 90. minutt, men også på grunn av brakkeriggen og lettølen, og fordi øygardingen holder en langt høyere standard enn bygdas hotell. Vi hadde så vidt rukket å spørre om veien til stadion før vi ble tilbudt skyss dit.

Antikke Gjemselund

Jeg har aldri gått under Triumfbuen og heller ikke sett fyrverkeriet i Sydney, men jeg har seiret i Ulsteinvik og gått på en smell i Notodden. Jeg har ikke sett musikaler i flere akter på West End, men jeg har opplevd drama i to akter på Levermyr.

Er det sært å foretrekke kamp på antikvariske tribuner på Gjemselund fremfor ruinene på Akropolis i antikkens Hellas? Sannsynligvis, men jeg er 57 og foretrekker å kalle det eksentrisk. Noen av mine fineste minner har jeg fra fotballturer med familien, og ikke alle handler om fotball. Selv om fotballkampen er målet og hovedretten, byr menyen på mye mer.

Sammen med kona har jeg nytt morgenkaffen ved et fjellvann på Dovre, og avsluttet dagen med en bayer på en setervoll ved bredden av Sjoa. Vi har fått følge av en reinflokk på Valdresflye, og vi har opplevd moskus på nært hold langs Driva. Jeg har funnet høydeskrekken ved Rampestreken og tapt den på samme sted. Vi har sett utallige fosser – og vi har spist våre kilo med kanelsnurrer.

Mange mil er tilbragt på vei til kamp, og mange hjem igjen – ikke én kilometer har vært bortkastet, ikke én tur er angret. Heller ikke Ågotnes – eller Bergen.

Uvær i Hansabyen

I all hovedsak har vi vært heldige med været – med hederlige unntak. Ingen steder har gjort oss så våte og kalde som sommerbyen Grimstad, og Bryne byr stort sett på all slags vær – i samme omgang – og Bergen er Bergen.

Fire ganger har vi tatt turen til Hansabyen for å se fotball, og halvparten av gangene har vi reist i den typen vær som får eget navn. Først var det Hans som sørget for at veiene vestover ble desimert – og at Terje nesten havnet i Haugesund. I fjor var Amy vennlig nok til å følge oss hele veien, men alltid på en armlengdes avstand. Bortsett fra i Bergen – selvsagt.

Under de to siste turene var været mer vennlig stemt, men til gjengjeld herjet bergenserne og sendte oss hjem med sifrene 12-0 på to oppgjør. 7-0 på Stadion var vondt nok, men etter 5-0 tap og påfølgende kanossagang gjennom hoverende Åsane-fans stormet det godt i et ellers rolig sinn.

I bydel Åsane forsvant det den ettermiddagen en oransje caps – sammen med konas illusjon om å være gift med verdens mest tålmodige og sindige mann.

Takke meg til Amy og Hans.

Kysten fra Halden til Molde

Årets reiserute følger kysten fra Halden til Molde, med et besøk i «dalstrøka innafor» – Notodden. Tønsberg, Porsgrunn, Arendal og Grimstad er kjente trakter for de fleste, og Vidar byr på første tur til Stavanger på noen år.

Bergensere, som kanskje trodde de var kvitt oss for ett år eller to, får i stedet tre besøk av sitt brune spøkelse. I tillegg tar vi turen til Sotra, som ligger bare en liten svømmetur unna. Fra Bergen og Sotra går turen til Brattvåg rett nord for Ålesund, før et par ferjeturer tar oss siste biten til Molde og Træff.

3050 kommer til å sette opp busser til mange av årets bortekamper, og vi håper vi også ser deg – på bussen, på veien eller på stadion. Vi kan love delte sorger, delte gleder og vakre opplevelser. Som fotballturist får du oppleve det aller beste Norge kan by på – vakker natur og flotte mennesker.

Terminlisten er ikke bare en kampplan – det er en invitasjon, og en reiseplan.

Det kommer til å bli vakkert, det kommer til å bli vondt – det vil bli helvete og det vil bli himmel. Du kommer til å oppleve både regn, sol og storm, og vi vil oppleve noen nye Ågotnes, nye Ulsteinvik og nye Åsane – og kanskje også et lite Braskereidfoss.

Helst i busser, alt for langt
mil på mil og helst litt for trangt
I et land som aldri helt går tom for kroker
Det står i hjerter, står i blekk
Vi følger Mjøndarn uansett
For det finnes ingen krok
som denna her

- Hagatjern, «Alltid Med»

Allerede 12. april kan du legge ut på din første fotballtur. 3050 setter opp buss til Grimstad og Jerv – meld deg på her!