Du reiser aldri aleine

3050 bestemte seg tidlig for at 2026 ikke skulle bli et hvileår, eller en pause i påvente av noe større. 2026 skal angripes og gjøres til vårt år – 2. divisjon skal farges brun fra Halden til Molde. Vi bruker mer penger og kjører flere busser enn på lenge. Én buss er alt fylt og sendt til Grimstad, to nye er klare og venter på deg.

Eik Tønsberg 16. mai og Pors den 30. mai er booket, og du kan melde deg på her. 

Bli med

Ingen spør deg om en vandelsattest, CV eller gode referanser når du setter deg på bussen, eller stiller deg på tribunen med 3050 og Dala. Selv åpnet jeg ikke den døra før nedrykket i 2015 var et faktum. Etter å ha havnet midt i feltet på Sparebanken Sør Arena høsten 2015, opplevde vi nedrykk og samhold på Viking Stadion fjorten dager senere.

Det ga mersmak og nedrykket i Stavanger ble starten på noe bra.

Sommeren etter fikk vi, et ektepar på nesten femti, en rask innføring i supporterkultur av en svartkledd fyr på knappe tjue, som tok seg tid til de usikre og bortkomne supporterspirene. En halvtime senere sto vi skulder ved skulder med Dala og 3050 på Extra Arena og sang og hoppet.

Som om vi alltid hadde vært en del av det.

Supporterkulturen i Mjøndalen er inkluderende og spennet i persongalleriet er stort. Det er unger i sykkelhjelm, det er bariser som «lukter Aass, puster røyk – popper bluss og synger høyt», det er middelaldrende fotballanalytikere, det er bestemødre og bestefedre. Det er mennesker med mye bagasje og det er mennesker nesten uten bagasje i det hele tatt – og noen ganske normale.

Så lenge hjertet er brunt er du alltid velkommen hos oss.

Som Alf Erik

I bussen på vei til Grimstad fikk vi en telefon fra Alf Erik Broen. Alf Erik har fulgt Mjøndalen siden Boye og Bredes tid, og var på fornavn med halve 3050 – selv om han var fra Arendal og nå bodde i Telemark.

Arendalitten hadde fått med seg at 3050 var på tur sørover i buss, og ringte for å høre om det var mulig for oss å gjøre en ekstra stopp på veien for å plukke opp en sosial og fotballsulten supporter. Selvsagt var det mulig.

Alf Erik ble med og fant seg godt til rette bak i bussen, hvor de gladelig delte på både bass og øl. For du reiser aldri aleine på tur med 3050.

Kommer du aleine, gjør som Alf Erik – eller vær som Svanhvít.

Vær som Svanhvít

Høsten 2013 flyttet islandske Svanhvít Jóhannsdóttir til Norge. Bestemoren flyttet hit aleine for å komme nærmere sine barnebarn, og hennes nye hjembygd ble Mjøndalen. På sin aller første dag i Norge gikk den turglade dama en runde i bygda – og hun likte det hun så.

Svanhvít var sosial og glad i fotball, men kom til Mjøndalen uten sine venner. Da hun fikk greie på at det var satt opp en buss for Mjøndalens supportere, tenkte hun at det var en fin mulighet til å møte nye mennesker. Hun meldte seg på og satte seg på bussen i håp om å få noen nye venner.

Hun fikk et helt supporterfelt.

Et supporterfelt som i dag mangler og savner sin islandske venn. Svanhvíts liv ble så altfor kort, men på feltet vil den blide jenta med aksenten og det vakre navnet aldri bli glemt.

Svanhvíts åpenhet, nysgjerrighet og mot til å melde seg på en busstur med førti fremmede mennesker ga henne mye mer enn en fotballkamp og en busstur – det ga mange vennskap og en umiddelbar tilhørighet.

Svanhvít ga bussen og 3050 en sjanse. Det ga henne – og oss – mye tilbake.

Vær som Svanhvít.

Vær en del av spillet

For fotball er ikke helt som andre idretter. Fotballfans er ikke passive tilskuere, de er en del av spillet. Publikums innsats påvirker det som skjer på banen – ja, jeg er høy og mørk nok til å tru at min tilstedeværelse har en betydning for prestasjonen på matta.

Max Verstappen kjører ikke fortere om du synger falskt i baris på tribunen i Silverstone, og Viktor Hovland slår ikke flere birdies av at du blusser under PGA-touren. Men Bringaker orker litt mer og Bruusgaard skyter litt hardere om du bidrar fra sidelinja.

I Mjøndalen mer enn mange steder.

Selv om en tynnlugget, nervøs 57-åring gjør en liten forskjell også på Etihad Stadium – gjør han en mye større forskjell på Consto. Hver eneste brune sjel som møter opp på kamp betyr noe – og på bortebane betyr de enda mer.

Jeg har hentet fram masteroppgaven til Engebråten så mange ganger at jeg snart må betale royalties, men her er den igjen i tilfelle du fortsatt skulle tvile:

«Supporterstøtte ble trukket frem som den viktigste faktoren gjennom stort sett alle spillernes opplevelser av hjemmebanefordelen. Her kom det spesielt godt frem hvordan tilskuerne ble viktig for å gjøre at spillerne kom inn i «gamemodus» før kampen, hvordan tilskuerne underveis i kamper fikk spillerne til å yte litt ekstra, ta et ekstra løp i angrep og generelt bare gi litt mer innsats.»

Hittil i år har vi ni av ni mulige poeng på hjemmebane, og aldri har vi hatt en større mulighet til å gjøre bortebane til vår hjemmebane.

TV vil aldri kunne gjenskape virkeligheten – fotball skjer der og da. Bli med bussen til Tønsberg og hjelp oss å gi gutta hjemmebanefordelen mot EIK 16. mai.

Gjør som Alf Erik og Svanhvít: Vær med, vær der – gjør en forskjell!

Det er fortsatt ledige seter på bussen, ett av dem venter på deg her.