Denne kampen hadde det aller meste et slikt intenst lokaloppgjør skal ha. For nøytrale tilskuere var kanskje ikke kampen velspilt, men det som manglet på kvalitet fikk man til gjengjeld igjen med renter når det kom til spenning og nerve. Når det dessuten var en kamp på tribunen om å lage mest mulig liv og leven for å støtte laget sitt, ja – da er fotball vakkert.

Rett fra avspark var det også tydelig at begge lag ville noe i denne kampen. Det første som kunne minne om en sjanse, kom etter fem minutters spill da Idar Lysgård ruste ut for å plukke en høy ball i feltet, men kolliderte med egen lagkamerat i stedet. Men hjemmelaget klarte ikke å komme til en skikkelig avslutning.

Det skulle forresten være nokså symptomatisk for kveldens verter. De hadde ballen mye og presset bruntrøyene (for dagen i hvite bortedrakter og med sørgebånd til minne om æresmedlem Roar Norheim Larsen, som gikk bort 10.  november) bakover – men store sjanser ble det ikke.

Syver løp inn til ledelse

MIFs aggressive jag og press etter hver eneste ball skulle etter hvert gi resultater. Syver Skaar Eriksen var inne på laget igjen, og takket for tilliten ved å løpe på hver eneste ball, ta offensive initiativ – og også å skåre kampens første mål.

Den lille terrieren fra Kongsberg havnet i løpeduell med store Gustav Valsvik, og hva SIF-kapteinen forsøkte på, kan han vel egentlig bare svare på selv. Men i alle fall endte det med at kongsbergenseren plutselig hadde rundet også målvakt Sætra og bare kunne løpe ballen i mål for gjestene. Dermed ledet bruntrøyene etter kun elleve minutters spill. Og selv om målet kom etter en tabbe i hjemmelagets forsvar, må Syver Skaar Eriksen få svært mye ros for ikke å ha gitt op den ballen.

Høy tenning

Etter målet roet tempoet seg noe i kampen. Hjemmelaget hadde mye ball, men under ledelse av Markus Nakkim var forsvarsfireren fantastisk denne kjølige novemberkvelden. Samtlige spillere hadde også et høyt tenningsnivå, og etter en drøy halvtime hadde både Joackim Olsen Solberg og Martin Rønning Ovenstad havnet i dommer Hagens bok og blitt vist det gule kortet.

Og dommer Hagen skulle ufrivillig bidra til en dobbeltsjanse for vertene etter førti minutter. En ball skulle klareres av MIF-forsvaret, men Hagen gikk i veien, og hjemmelaget vant ballen. Det ble en dobbeltsjanse av det, men ikke mål. Og dermed kunne lagene gå til pause på stillingen 0-1, til tross for et stort overtak til hjemmelaget i banespillet.

Men det er målene som teller i fotball, og bruntrøyene var mer med på notene etter at Tom Harald Hagen satte i gang igjen spillet etter hvilen. Åtte minutter ut i omgangen jublet hjemmefansen for skåring, men ballen gikk utenfor stolpen til Idar Lysgård og havnet i nettveggen.

Innbytterne avgjorde kampen

Så var vi i gang igjen. Hjemmelaget hadde ball, men klarte ikke nedkjempe et MIF-lag som kjempet som løver for seier, tre poeng og fortsatt berettiget håp om kvalikplass slik at det kanskje kan bli et bygdelag i Eliteserien i 2022 også. Etter 72 minutter gjorde dessuten Vegard Hansen et nødvendig offensivt dobbeltbytte da Martin Rønning Ovenstad og Benjamin Stokke vek plassen for henholdsvis Fredrik Brustad og Kent Håvard Eriksen.

Herrene Brustad og Eriksen trengte ikke være på banen lenge før de begge var avgjørende for utfallet av kampen. 78 minutter var spilt da Markus Nakkim banket en lang ball opp mot de to innbytterne. Kent Håvard Eriksen var i duell med Ari Leifsson og ble nok revet ned med ulovlige midler, men Leifssons flikk var en perfekt løpeball for hurtigtoget Brustad. Han gjorde ingen feil og lobbet elegant over den utrusende Morten Sætra – og dermed var stillingen 0-2!

Stod mot massivt press

Kristoffer Tokstad skulle redusere med en skikkelig knallperle i det 88. spilleminutt, og til tross for massivt press fra hjemmelaget hvor selv målvakt Sætra var oppe i feltet ved flere anledninger, skulle ikke de blå makte å utlikne. Dermed – Mjøndalen vinner ikke bare Ælv Classico på bortebane, men sikrer seg også tre meget viktige poeng i kampen for overlevelse i divisjonen. For å oppsummere det hele med ett eneste ord etter 98 intense minutter: DEILIG!