Da juniorlaget slo Blink og vant NM
Sett bort fra en cupkamp i 1992, hvor MIF med Spareland-reklame på brystet slet seg videre med en knapp 1-0-seier hjemme på Nedre Eiker, har ikke Mjøndalen møtt Stjørdals-Blink i ordinær kamp på seniornivå. Men MIFs juniorlag spilte kanskje sin største kamp noensinne mot nettopp nordtrønderne.
På 1970-tallet var Mjøndalen et etablert lag i norsk toppdivisjon. Det var derfor nærmest sjokkerende at fjorårets sølvvinnere lå i nedrykkssumpa i 1. divisjon da september ble til oktober 1977. Året før hadde nemlig bruntrøyene fulgt høytflyvende kanarifugler fra Lillestrøm helt til døra da de gule fra Romerike vant sitt første seriemesterskap under Tom Lund-epoken.
Det er ikke lett å svare på hva som gjorde at MIF-laget før 1977-sesongen ikke lenger klarte å hevde seg, og det får heller bli en oppgave for historikerne. Laget var ikke spesielt svekket, og en spiller som Arnt Kortgaard hadde markert seg sterkt i sølvsesongen, til tross for at han bare var atten år. Men da MIFs A-lag kjempet med ryggen mot veggen, stod juniorlaget frem og bar bud om bedre tider på Nedre Eiker Stadion.
Juniorlaget til Mjøndalen virket ekstremt lovende. Oppmann Børge Skistad uttalte før sesongen at målet var å vinne kretsmesterskapet. Treneren het Terje Dokken, men fikk ikke med seg alle kampene siden han også spilte for A-laget selv. Hans bror Arne ble kanskje mer kjent som fotballspiller, men med Terje fikk MIF-juniorene inn struktur, intensitet og seriøsitet inn i treningshverdagen. Det administrative hadde Børge (som var storebror til Boye og Brede) stålkontroll på.
En kameratgjeng fra Nedre Eiker
Etter sommerferien startet NM-ferden for kameratgjengen – som med unntak for Brynjar Gevelt alle kom fra Nedre Eiker kommune. Først ble Runar fra Sandefjord, Snøgg fra Notodden og Odd fra Skien ekspedert uten for store problemer, men de fleste trodde at Fredrikstad i fjerde runde ville bli for sterke. For det første hadde østfoldingene hjemmebane, for det andre var de regjerende mestere og hadde fortsatt stammen i laget fra 1976-sesongen i hevd.
Og hjemmelaget tok helt oppskriftsmessig ledelsen ganske tidlig i kampen. Men bruntrøyene kjempet seg inn igjen i kampen. Først utliknet Per Terje Markussen slik at lagene gikk til pause med 1-1 før Erik Guneriussen skåret vinnermålet i andre omgang. MIF-juniorene var klare for kvartfinale.
Snudde 0-2 til 3-2
Det var duket for kvartfinale, og denne gangen fikk bruntrøyene hjemmekamp. Motstander var Larvik Turn. Vestfoldingene var godt over sin storhetstid i norsk fotball, men anført av unge Tom Sundby hadde de begynt å markere seg i aldersbestemte klasser. Og til tross for at MIF var best spillemessig innledningsvis, var det Turn som tok ledelsen. Da halvtimen var spilt, skåret Turn igjen, og MIF lå under med to mål på sin egen hjemmebane.
Men håpet ble tent et par minutter etter da Erik Guneriussen igjen var frempå og reduserte. Til pause var stillingen dermed 1-2, noe som var mot spillets gang skal vi tro avisreferatene fra den gang. Garderobepraten hadde fokus på at det fortsatt var mulig å vinne. Og det gjorde MIF. Rett etter pause utliknet Per Terje Markussen, og midt i omgangen skåret Erik Guneriussen igjen og avgjorde kampen.
I semifinalen ventet Årvoll. Dette var et lag MIF hadde møtt tidligere samme sesong og tapt 3-5. Da hadde midtstopperkjempe Steinar Aulie blitt skadet tidlig, og uten noen til å matche seg i lufta hadde en ung, høyreist spiss ved navn André Krogsæter skåret hat trick. Men i semifinalen var midtstopperduoen Aulie og Bjørn Roger Andersen oppmerksomme på sekstenåringens styrker.
Igjen var det Per Terje Markussen og Erik Guneriussen som stod for målene. Årvoll reduserte én gang, mens midtstopperne tok seg effektivt av André Krogsæter. I realiteten var seieren aldri truet, og MIF var med det – som første lag fra Buskerud – i en NM-finale for juniorlag.
Finale på bortebane
Motstander i finalen var Stjørdals-Blink, som ikke bare fikk hjemmebane i finalen, men som også hadde vært i finalen året før og da gitt tapt først etter to omkamper mot Fredrikstad. Kampen på Øverlands Minde (Blinks daværende hjemmebane, for øvrig oppkalt etter en av norgeshistoriens største spritprodusenter Bernhard Øverland) var satt opp lørdag 8. oktober.
4.500 tilskuere omkranset banen, og langt de fleste holdt med hjemmelaget. Men det skremte ikke bruntrøyene, som tok grep om kampen fra avspark. Det var ikke spilt mer enn åtte minutter før Jan Erik Kristiansen gjorde 1-0 etter at hjemmelaget ikke klarte å rydde unna et innlegg inn i boksen. Fem minutter senere spilte Sven Tore Kaasa veggspill med midtbanekollega Bjarne Edstrøm, og Kaasa doblet ledelsen. MIF kunne slippe foten noe av gasspedalen, men fortsatte med sitt gode angrepsspill – dog uten at dette gav utslag i målprotokollen.
Da Sven Tore Kaasa doblet ledelsen fem minutter etter frydefullt veggspill sammen med midtbanekollega Bjarne Edstrøm senere kunne Mjøndalen slippe foten av gasspedalen noe, men fortsatte med godt angrepsspill uten at det gav resultater i målprotokollen. Litt uro ble det da Blink reduserte midt i omgangen, men Steinar Aulie punkterte kampen i andre omgang med et perfekt hodestøt etter et hjørnespark. MIF vant 3-1 og kunne kalle seg norgesmestere for junior. Et fysisk sterkt Blink-lag ble senket at tekniske MIF-gutter.
Feiring – og ny «finale»
Til tross for sin unge alder, visste juniorlaget å feire. De ble hentet med buss på Fornebu, men i stedet for å stoppe ved Samfunnshuset – hvor det var mottakelse for laget med æresmedlem Daniel Jensen i spissen – gikk bussen rett til puben. Imidlertid kom spillerne etter hvert frem til Samfunnshuset ved hjelp av noen støtteskritt underveis for også å feires i mer verdige former av klubben.
Og helga etter var det jo duket for enda en tittelkamp. Da ventet nemlig Konnerud til kamp om kretsmesterskapet. MIF ville greie seg med uavgjort, men det var gutta fra høydedraget over Drammen som tok ledelsen på «Sletta», en svært dårlig grusbane med vannpytter innimellom. De satte ellers frimerke på Per Terje Markussen, og hadde kretsmesterskapet innen rekkevidde på bekostning av årets norgesmestere til det var to minutter igjen.
Erik Guneriussen spilte vakkert gjennom Per Terje da klokka viste 88 minutter. Og stortalentet var både god og heldig da han sendte ballen via stolpen og inn bak Konneruds målvakt Robert Thomassen. Da ble det 1-1, og det var nok til at MIF kunne kalle seg kretsmestere også. Litt flaks måtte det jo være lov å ha. Og de beste lagene har jo alltid mest flaks.
Nedrykk for A-laget, men nye tider ventet
For A-laget gikk det imidlertid verre. Etter kun 0-0 hjemme mot sisteplasserte Rosenborg samme helg som juniorene vant NM-gull og tap 0-3 mot Viking i Stavanger i siste runde, ble det nedrykk på A-laget i 1977, altså året etter at man kunne juble over sølvmedaljer for første gang i landets øverste divisjon. Men MIF skulle komme tilbake.
Asbjørn Kristiansen – som selv tapte cupfinalen i 1968 med MIF – sa til spillerne før NM-finalen mot Blink at dette var for de fleste av dem den eneste sjansen til å bli Norgesmester i fotball, og at de som ikke gir absolutt alt vil angre på det resten av livet. Men mange av juniorspillerne skulle få sjansen allerede året etterpå. For andre år på rad spilte MIF-juniorene seg frem til finalen i NM, men det ble tap 1-2 mot Molde.
Igjen var det bortekamp på bruntrøyene, og hjemmelaget vant 2-1 etter at det avgjørende målet ble skåret av en viss Jo Nesbø. MIFs trøstemål ble skåret av Asbjørns sønn Jan Erik, og flere av spillerne fra lagene som kom til juniorfinalene i 1977 og 1978 skulle markere seg sterkt i den brune drakta da laget igjen vant sølv i landets øverste divisjon i 1986.
---
Spillerne som ble kretsmestere og norgesmestere for junior i 1977:
Bjørn Roger Andersen
Steinar Aulie
Bjarne Edstrøm
Brynjar Gevelt
Svein Erik Gevelt
Erik Guneriussen
Rune Hansen
Sven Tore Kaasa
Dag Rune Kristiansen
Jan Erik Kristiansen
Per Terje Markussen
Oddmar Nilsen
Nils Ola Nylehn
Roar Ruth
Lewi Ryghsether
Jan Egil Stene
