Bodø/Glimt scora, vent på det, i det 101. spilleminutt. Hundreogførste! Det var kampens niende mål og som ødela hele lørdagskvelden for drøyt 2.000 mjøndølinger. Håkon Evjen var annen bak det usannsylig velplasserte skuddet. Hadde han fått prøve hundre ganger til, så hadde han i beste fall truffet på èn av dem. Men kudos til unggutten. Det handler om å være best når det gjelder.

Alfred Scriven er en annen unggutt som fikk det til å stemme på overtid. Innbytteren stanget inn utligningen til 4-4. Og da så det svært lyst ut for de brune. Ihvertfall å kunne få med seg ett skarve poeng. Men den gang ei.

La oss ta det fra starten: Glimt var like gode som vi frykta. Masse løpskraft, gode stikkere og smarte folk i alle posisjoner. Mjøndalen hang i tauene før pause. Men de brune var ikke helt ufarlige, heller. Fremover bar det tegn på at det kunne komme mål i riktig retning.

Begge lag fikk hvert sitt straffespark, etter at Glimt tok ledelsen. 1-2 til pause.

Mjøndalen utligna rett etter hvilen ved Sondre Solholm og da timen var passert hadde de snudd kampen. William Sell svevde som en trekkfugl inne i feltet og headet kula i nettet. 3-2 stod det da og alt så så lyst ut.

Geir Andre Herrem ødela gleden med to scoringer og sendte de gule i ledelsen kort tid før slutt. Før altså unggutta stjal showet.

Et ufattelig bittert tap. Gleden er å se karakter og vilje i det brune laget. Andre omgang, sett bortifra gavepakkene bakover på banen, var et lyspunkt. Nei, brette opp erma og komma seg på jobb. På fredag kommer en kamp som er langt viktigere enn denna.