I februar fikk han proffkontrakt med Mjøndalen, var med på treningsleir til Marbella og fylte seksten år. Måneden etter fikk han sin debut for G16-landslaget – og mot Åskollen i cupen kom sannelig debuten for MIFs A-lag i offisiell kamp.

Men å spille mot voksne og rutinerte seniorer er ikke noe nytt for Andreas. Allerede før proffkontrakten var på plass, hadde han fått prøve seg i treningskamper for A-laget mot både Fredrikstad og Eik. Som om ikke det var nok – han har også storspilt for MIF2 i Norsk Tipping-ligaen.

- 2022 har absolutt startet veldig bra, forteller Andreas, som legger til at det egentlig har vært vanskelig å ta alt innover seg. - Jeg har nok ikke klart å tenke ordentlig over hva jeg har oppnådd de siste månedene. Det jeg har opplevd er for så vidt mål jeg har satt meg, men jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle nå dem så raskt.

Plutselig lå proffkontrakten der

For unggutten ble overrasket da trener Eirik Sande Kristoffersen ringte og sa at A-laget ville ha ham med i treningskampen mot Fredrikstad tidlig i februar. Da hadde Andreas enda ikke fylt seksten år, men han imponerte likevel alle i de tretti minuttene han fikk spille mot aristokratene fra plankebyen. Siden ble det også en omgang mot Eik-Tønsberg, og så ballet det bare på seg, som han sier selv.

- Plutselig lå det en proffkontrakt på bordet. Så ble det mer spilletid i treningskamper, noe som gjorde at jeg føle meg tryggere på meg selv og dessuten ble kjent med de andre spillerne. Deretter reiste vi til Marbella, og i løpet av oppholdet der fikk jeg beskjed fra Eirik om at jeg var en av tre som ble vurdert for G16-landslaget før en turnering på Kypros.

Andreas var ikke så optimistisk siden minst en av konkurrentene om midtstopperplassene var fysisk en god del større enn ham.

- Men en ting jeg har lært i løpet av våren, er at man aldri kan vite hvordan fremtiden ser ut. Jeg fikk beskjed om at jeg ble tatt ut og måtte derfor reise fra Marbella.

Debuterte med seier

Da ble det «overnatting» på hotell på Gardermoen før vekkerklokka ringte klokken 02.15 en natt i månedsskiftet februar/mars. Torsdag 3. mars fikk han sin debut mot vertsnasjonen Kypros, og Andreas spilte hele kampen da Norge vant 2-1.

- Så kom debuten for MIF2 mot Mjølner, og siden har det gått slag i slag med kamper i Norsk Tipping-ligaen. Som regel har jeg spilt stopper, og jeg lærer mye av å spille seniorfotball, særlig når det gjelder å håndtere større og mer robuste spillere. Jeg lærer masse av Leo (Leotrim Bekteshi), som jeg stort sett har spilt sammen med. I sist kamp gikk det jo på skinner, selv om vi møtte store og sterke spisser, forteller Andreas og viser til 4-0-seieren mot Skjetten.

Selv om Andreas er midtstopper, trekker han selv frem det offensive spillet da vi spør ham hvordan han vil beskrive seg selv som fotballspiller.

En moderne midtstopper

- Ja, styrken min er den offensive delen av spillet. Jeg har en god pasningsfot og har et godt venstrebein i tillegg. Jeg liker å avansere med ball og utfordre pressleddet og eventuelt slå gjennombruddspasninger eller lange baller fremover. Defensivt har jeg fortsatt litt å gå på i boksspillet, men har bra tempo, forteller Andreas før han legger til at han helst vil at andre skal beskrive ham.

Og Andreas har ikke noe å frykte.

- Ikke bare utmerker han seg ferdighetsmessig, men han har også gode holdninger, forteller toppspillerutvikler og MIF2-trener Eirik Sande Kristoffersen.

- Han er en smart og spillende stopper som har sin styrke i å gå forbi ledd samtidig som han har en fin pasningsfot. Og i løpet av vinteren og våren har vi sett at han raskt tilpasser seg nivået han møter, så han er også ekstremt lærevillig, skryter Kristoffersen.

For Andreas snapper jevnt og trutt opp tips fra mer rutinerte lagkamerater og tar til seg læring.

- Han har lært mye og fort av å spille sammen med Leotrim Bekteshi på MIF2, legger Kristoffersen til.

Sjelden kost

- Andreas viser en modenhet i spillet sitt som man sjelden ser hos så unge spillere. Hans største styrke er kanskje refleksjonsevnen og et brennende ønske om å utvikle seg videre.

Andreas merker også at Mjøndalen er en klubb som tar ungdomssatsingen på alvor.

- Det er helt perfekt å være i MIF. Trenerteamet gir oss sjansen og lar oss få de utfordringene vi trenger for å ta steg. I tillegg er de gode pedagoger som hele tiden gir tilbakemeldinger om hva vi kan gjøre for å bli bedre.

Ikke bare har det blitt Spania og Kypros på unggutten denne våren – han har også vært i England. Han var en del av akademiets U17-tropp da de nylig reiste til London for å spille mot såpass kjente klubber som Cardiff, Leicester og Fulham i tillegg til Southampton.

Logistikkutfordring

Når en er så lovende som Andreas er, så er det ikke fritt for at det blir mange kamper. Dette har vist ham at trenerne ikke bare er trenere, men også veiledere som legger kabalen slik at matching blir riktig til enhver tid. Særlig trekker han frem Eirik Sande Kristoffersen, Robin Robinsen og Lars Granaas som trenere som har gitt ham tett og god oppfølging.

- Og jeg trener og spiller med både U17, U21 og A-lagsgruppa, så blir det mye logistikk, men det løses fint. Og noe av det beste med MIF er samholdet og kameratskapet. Uansett hvilken gruppe man havner i, så blir man tatt godt imot. Vi kommuniserer innad på en ordentlig måte, og hvis noen har en dårlig dag en dag, så er andre der for å backe opp og gi positiv tilbakemelding.

Som ung skoleelev og fotballspiller så er timeplanen full.

- På en vanlig dag står jeg opp rundt halv åtte. Skolen begynner en time senere, og jeg slutter klokken 14.10. Deretter er det ettermiddagstrening dersom det ikke er kamp. Jeg tenker mye fotball både før og etter trening og analyserer mye hva jeg gjorde bra og hva som kunne vært løst annerledes.

Satser som fotballspiller

Andreas går fortsatt på ungdomsskolen, men håper å komme inn på Drammen Toppidrett fra høsten. Målet er å øke treningsmengden og å satse på at fotballen kan bli et levebrød.

- Jeg vil selvsagt bli best mulig, forteller han. – Målet der fremme er å signere for en toppklubb i Europa, men på kort sikt håper jeg at jeg får debutere i OBOS-ligaen.

Og for å komme dit mener han at Mjøndalen er den rette klubben å være i.

- Enhet, samhold og kameratskap er ikke bare tomme ord i MIF. Både trenere, støtteapparat og administrasjon gjør alt de kan for at vi unge spillere skal bli best mulig, og trenerne er ikke bare trenere. De hjelper oss med mer enn vi spør om, og mange ganger har jeg stått igjen etter trening og fått hjelp til både øvelser og å sette meg fornuftige utviklingsmål. Alt er bra i Mjøndalen! avslutter Andreas.