«Alle gutta» 2026

På tre sesonger har tre fulle lag passert gjennom portene, og selv om oppholdet for noen ble kort, føler vi at det er mennesker vi blir godt kjent med. Man blir rett og slett litt glad i gjengen. Det er noe med de man står side om side med når det stormer – og stormer har blitt en del av hverdagen i Mjøndalen de siste tiårene. I alle fall høststormer.

For andre året på rad er Kevin på jakt etter gode emner iblant Norges nest best ballspillere, og vi supportere prøver etter beste evne å holde tritt med nye navn og gamle karrierer. Akkurat da vi trodde vi begynte å nærme oss en kontroll, og nye drakter med navn og nummer gjorde identifisering enklere, fikk vi servert internkamp med gamle draktsett og forvirrende nummer.

Så la oss gjøre opp en liten status så langt.

Bane og benk fylles

Den med desidert lengst fartstid i klubben er også en av de yngste. Sisteskansen Philip Sørlie Bro har vært brun hele sitt liv og har vært i klubben siden han ble meldt inn, seks år gammel i 2013. Kollegaen i buret, Peder Klausen, kom til oss i år fra Notodden, og telemarkingen har holdt seg til hjemfylket bortsett fra et besøk i Egersund.

I rekka foran burvokterne finner vi troppens eldstemann. Oliver Rotihaug har rukket å møte sin nye klubb åtte ganger med tre forskjellige klubber. Med sju mål på 133 OBOS-kamper er han ingen notorisk måltyv, men to av disse har Oliver faktisk scoret mot oss. 28-åringen fra Nordfjordeid må blant annet stå til ansvar for det siste målet i det ydmykende 5-0 tapet for Florø og Endre Kupen i 2017.

Nå er det Olivers ansvar å hindre at slikt skjer igjen, og sammen med seg for å stoppe slike som Kupen har han lagets yngstemann, Lucas Alexander Nicol og talentet på 18 fra Fredrikstad, Jesper Solberg. I forsvarsrekka finner vi også Oslo-gutta Benjamin Sundo og Erik Kristiansen, Christian Breivik fra Hareid og 19-årige Kweku Kekeli – som med sine ti kamper er den eneste med OBOS-kamper for Mjøndalen i bakerste ledd.

På midtbanen befinner den med flest OBOS-kamper for klubben seg, og det var nok mange som smilte bredt da Jonas Bruusgaard re-signerte for kort tid siden. Midtbanen er leddet der de fleste med fortid hos oss befinner seg, for i tillegg til Jonas finner vi også kjenningene Birk Dahl, Linus Ween og Nickolay Årsbog her. Disse er i år forsterket med Tobias Bjørnebye, Tobias Flem og Sander Marthinussen – Bjørnebye kom til oss fra Kinns gamle klubb, Vard, mens Flem og Marthinussen kommer fra to av årets ligarivaler – Brattvåg og Lysekloster.

Helt på toppen finner vi tre mann som forhåpentligvis skal gi oss mye å juble for i år. Oliver Midtgård kom til oss fra Nordstrand med imponerende 65 mål på 66 kamper, og han var i ferd med å imponere igjen i fjor, før en strekk ødela mye. Oliver var tidlig ute med å signere ny kontrakt, og fikk etter hvert følge av en annen kjenning i Keerat Singh Mann. Den siste i trekløveret er Ski-gutten Markus Ottesen, som i motsetning til Nicol og Bjørnebye heldigvis lot være å hoppe i sin fars fotspor.

Dette er de nitten som skal gi oss himmel og helvete i månedene som kommer. Dere er de nitten vi skal vise at Mjøndalen er Norges beste fotballbygd.

Møtet med Mjøndalen

Dere har kanskje begynt å finne ut av hvordan ting fungerer her i bygda, men snart skal dere lære oss å kjenne på ordentlig.

Dere skal få kjeft av Audun og Marit (noen har sikkert opplevd det alt), dere skal få klem av Maja og dere skal tvangssosialiseres på Norges minst snobbete VIP etter kamp. Der vil dere også motta applaus og øl, om vi synes det er fortjent – og det synes vi ofte.

Boye kommer til å gi dere en grundig innføring i Mjøndalens historie – på gress og på is, mens skotten Ben vil kommentere fargen på fotballskoa – og fnyse av eventuelle hårbånd. Før han insisterer på «one for the road».

Vi kan ikke love dere rikdom eller berømmelse, men vi kan nesten love dere at dere vil bli stoppet på Kiwi av noen som forteller dere hvordan dere burde spille fotball. Mjøndølingen er ikke den mest høyrøstede – det er ikke sikkert han en gang er til stede, men jeg kan love at han bryr seg.

Synnøve på 95 kommer garantert til å følge med fra leiligheten, eller hos en venninne, og hun kommer til å juble med og kose seg med optimismen. Thorleif på 86 vil ta en pause i plenklippingen for å dele noen bekymringer med naboen over hekken. På Brune Venner kommer folk til å dele sine meninger om mangt og nyheter om mye – noen ganger før de har skjedd.

Felles for alle er at det gjøres ut av et enormt engasjement og av stor kjærlighet til klubben og bygda. Selv om det kommer til uttrykk på ulike måter.

Fremme der et sted ligger et opprykk og venter – jeg håper du blir her til det kommer – for da får du virkelig lære denne bygda og kjenne, og sett hvordan vi feirer slikt.

For akkurat dét er vi faktisk ganske gode på.