Alle gode ting er tre

Tre i snitt

Ranheim fant sin vei tilbake til toppen året etter oss. I 2006 valgte storebror RBK dem som sin samarbeidsklubb, og i 2010 ble de vår divisjonskollega i Adecco-ligaen. Siden den gang har vi tilbrakt 11 sesonger på samme nivå – 10 i OBOS, og ett år sammen i Eliteserien. Sammen med to kvallikkamper gir dette oss totalt 24 oppgjør på 15 år, pluss tre treningskamper. Det er neppe mange klubber vi har møtt like ofte siden 2009.

Mens vi brukte tre år på å befeste vår posisjon på nivået, tok Ranheim seg til en kvalikplass allerede i sin første sesong. Siden har vi fulgt hverandres formkurver ganske tett, og plassert oss i samme område av tabellen de fleste år. Heller ikke på resultatene er det mye som skiller, og per i dag er står vi helt jevnt i kamper med ni seire, seks uavgjort og ni tap, men vi har et ørlite overtak med 37-35 i målforskjell.

Vår største seier kom i 2016, da vi overlistet Christian Eggen Rismark og resten av det trønderske forsvaret seks ganger.  Fem forskjellige målscorere tegnet seg på listen, og mannen bak det femte het Erik Midtgarden. På søndag er Rismark på benken som trener, men Midtgarden får i stedet bryne seg på jevngamle Per Ciljan Skjelbred. Noen menn blir aldri mette av fotball.

Sist vi møttes var det vi som kunne reise hjem til Mjøndalen med alle tre poengene, og i forrige møte på Consto endte det 3-3. Et betegnende resultat for to lag som til nå har delt poengene broderlig, og som på 24 kamper har scoret 72 mål – et snitt på eksakt tre mål per kamp.

Tre brødre i tredje runde

Møtene etter 2010 er ikke de eneste mellom våre lag. Et av de første møtene, om ikke det første, kom i tredje runde i 1932. Vi hadde tatt oss videre etter å ha sendt ut Raufoss i runden før, mens Ranheim hadde sendt Neset hjem til Frosta med 4-2 tap. På Nedre Eiker møtte imidlertid trønderne overmakten i tre brødre - Andersen fra Møllergata i Mjøndalen. Gubbe og Sigurd lagde hvert sitt hat-trick i kampen, mens Arthur overlistet målvakt Bremseth én gang. Og siden Jørgen Hval i tillegg satte en ball i nettet bak målvakt Bremseth, kunne de 900 oppmøtte juble over 8-2 seier og avansement til fjerde runde.

Verdt å merke seg er det at drammenserne dette året faktisk hadde lag med helt til tredje runde. Byen var representert med både DBK og Drafn, og DBK tok seg sågar helt til kvartfinalen, hvor Lisleby ble for sterke.

Selv tok vi oss til semifinalen, hvor vi tapte 3-0 for årets Norgesmestere, Fredrikstad.

Senere møttes vi også i Hovedserien i sesongen 49/50, hvor vi først gikk på et tap hjemme, for deretter å hente vårt første poeng med 2-2 i Trondheim. Avisen Nidaros kunne fortelle at Mjøndalen ikke lenger er hva det var, og at «laget trekker med en rekke gamle spillere».

Hverken Skjelbred eller Midtgarden spilte noen av disse kampene.

Tre ganger tre

Ranheim hadde en tøff start på årets sesong, med tre strake tap. Deretter fulgte to seire med 0-1 borte mot Hødd, og en sterk 2-1 seier mot Kongsvinger. Til Consto på søndag, kommer de imidlertid med tap, ekstraomganger og straffekonk i beina – etter exit i tredje runde, med tre strake straffemisser.

Vi har kanskje ingen brødretrio fra Møllergata, men vi har en løve fra Sierra Leone - Conteh har laget hat-trick før og jakter sitt tredje. Alie er heller ikke aleine om å vite hvor målet står, for også Midtgarden har hat-trick i brunt, og vår bauta i forsvaret jakter sitt mål nummer femti for klubben. Det kan skje allerede på søndag, om Erik finner nettmaskene et par ganger – de rette.

Så sitt ikke hjemme når Conteh kan klare sin tre ganger tre. Vær der når Midtgarden scorer sitt femtiende mål for klubben.

Da kan fort vår tredje hjemmekamp bli vår første trepoenger.