Det gjorde vi mot NWA i første kamp for i første kamp for uken forrige mandag. Et lag vi visste det ville bli tøft mot, men vi ville tydeligvis ha det enda tøffere. Det ble straffe rett fra avspark omtrent. Hvorfor bare svømme med piraja når du kan invitere hvithaier? Eller Hufsa?

Hufsa svømmer sikkert bedre enn oss på dypt farvann. Det skumle beistet hadde skremt vannet vekk og landet trygt på bunnen. Som en lilla Moses med skumle intensjoner. Den neste SAW-filmen burde ha Hufsa som hovedskurk. Faens lilla…

Sorry, sporet litt av i traumer fra barndommen. Tilbake til FIFA.

En terapeut kunne nok tjent godt på å ta seg en runde med oss alle for å snakke ut om problemene våre. FIFA-problemene, altså. Ikke angivelige traumer fra Mummidalen. Den regningen hadde krevd et halvt nasjonalbudsjett. Vår egen livbøye ble å ta en gjennomgang om hvordan kampene gikk.

Den praten har vi nå innført som en liten tradisjon. Vi har minst tre kamper mandag, tirsdag og torsdag. Noen dager flyter ikke alt like bra. Spillet lugger, og du merker at dette blir en tung kveld med kontrollen i hånden. Når du da er ferdig vil du heller logge av og glemme at FIFA eksisterer. Aller helst vil du kaste kontrollen i veggen. For å spore litt av så må vi der gi ekstra skryt til Sony. Å innføre trådløse kontroller må ha gitt de enormt mye ekstrainntekt. Husker du Mummidalen så husker du Playstation 2 også. Der var det kontroller med ledning. Du fikk aldri den kraften i kastet den gang. Med de trådløse kan du risikere å få for mye kraft, og dermed en snartur til din foretrukne leverandør av trådløse håndkontroller. Det kjøpet er nesten like irriterende som Baby Shark. Nesten.

Slikt sinne har vi ikke hatt denne uken. Vi har fått alle 11 mann til å ta en prat etter kampene for å snakke om hva vi gjør bra, dårlig og hva som kan forbedres til neste kampdag. I vanlig fotball så vet man som regel selv at man har sine begrensninger på banen. På FIFA kan samtlige tro de er verdensmestre. Det er en grunn til at den kompisen du har alltid vil ha en omkamp for å bevise at han kan vinne likevel. Så det å få 11 mann til å tenke likt og bli enig om hva som er rette valg kan være utfordrende. Det er sannsynligvis lettere å lære en ugle å sykle.

Men siden ingen av oss kjenner en ugle, eller vil låne vekk en sykkel, har vi slått oss til ro med å prøve å lære opp hverandre. Gjennomgangen av kampene har ført til progresjon hele uken og gir oss troen på flere resultater vår vei. Stadig oftere ser vi et mønster i spillet på det vi har planlagt skal skje. Det er ikke enkeltmannsprestasjoner som markerer seg, men laget som helhet. Alt det begynte etter den første dagen med marerittstarten med straffespark. Joda, det er svake øyeblikk underveis, men det er også noen spillsekvenser som man kunne skrevet dikt om. Den utfordringen har vi tatt på oss. Beklager på forhånd:

Vi har sammen tatt en prat og fått lufta
Det dårlige kampene har snart fordufta
Slutt på uffing og mye huff-da.
Vekk med traumer om Hufsa.

William Shakespeare, can you hear me?

Mandag 27. april

Tirsdag 28. april

Torsdag 30. april