Nå skal vi bygge tuen større

Pro Clubs-sesongen er ferdig. Nå begynner den harde jobben

Annonse:

Maur. Det er det jeg hater mest i hele verden. De er plagsomme og ikke spesielt vakre å se på. Det er sjeldent du besøker noen som har et bilde av en maur på veggen. Selv om de er en like naturlig del av naturen som ethvert bilde av en elv, fjord eller tre. (Hvem har ikke bilde av et tre i stuen sin liksom?)

Like naturlig som maur er i naturen, dessverre, så må enhver fotballsesong ha en slutt. Også i Pro Clubs. Årets sesong er over, og min første tanke er maur når jeg skal oppsummere. Dette kan ikke love bra. Heldigvis har jeg fått en gøy utfordring. Den skal vi komme tilbake til.

Halvveis ut i sesongen ble vi en del av Mjøndalen. Da hadde vi allerede lagt bak oss en halv sesong med variable resultater. Men å bli en del av noe seriøst ga oss ny glød og tro på at vi kan bli bedre. Vi signerte ikke noen nye spillere, men jobbet med det vi hadde fra før av. Planen var å fullføre sesongen så godt som mulig og så se på større utskiftninger etter sesongen. Nå går vi inn i den perioden.

Akkurat det kan bli veldig spennende. Prøvespill er litt som å klappe en slange. Om slangen viser seg å være grei og kosete så blir du positivt overrasket. Litt som det er det når man har prøvespillere også. Om slangen er kul og god så blir du gjerne venn med han. Eller signerer han til Pro Clubs-laget ditt, i dette tilfelle. 

Mens vi snakker om slanger så kan vi vel oppsummere store deler av sesongen som Jose Mourinho-esque. Vi var bussjåfører hele gjengen. Så fant vi kodebrikken til gasspedalen. Vi gikk fra å tenke på hvordan vi kan stoppe motstanderen til hvordan vi heller kan straffe dem. Det har fungert bedre og bedre. Noen ganger har det vært kjeks vi har vartet opp med. Andre ganger våt kjeks. Så får noen mer kvalifiserte matkjenner enn meg vurdere hva som er foretrukket. 

Noen kamper har vært like gøy å spille som å se på en tre timers lang konsert med tomflasker som eneste instrument. Men den siste halvdelen har det vært andre boller. Spesielt i Arctic Leauge har vi faktisk levert gode resultater. Der ble vi nummer tre, kun slått av to mer etablerte Pro Clubs-lag 

Nå er vi godt i gang med forberedelsen til neste sesong. Vi gjør som Ash Ketchum i Pokemon og snur capsen bak frem klare for kamp. Vi skal ut å fange noen rare dyr. Eller, nye spillere, som det også heter. I Pro Clubs har man heldigvis ikke noe lommebok å forholde seg til. Derfor skal vi heller friste med en gøyal gjeng, Binge-watching av The Bachelor sesong 5 og en spillestil som skal være gøy å være en del av. 

Så var det disse maurene igjen da. Jeg har ikke endret mening fra første avsnitt. Maur er og blir det mest irriterende som finnes. Tro meg, jeg har førstehåndskunnskap etter at jeg satt meg i en maurtue som barn. Det er like behagelig som å presse en ost ned i en tomflaske. Men du må respektere arbeidsmoralen deres. Hele livet går til å bygge en tue. Løfte og bære for fellesskapet. Litt sånn har vi vært denne sesongen. Arbeidsmaur som vil bygge en større tue. Forhåpentligvis kommer det ikke en tulling å setter seg i den slik at alt raser sammen.

Skei.

Husker du utfordringen jeg nevnte? Jeg kom til skade for å kalle den gøy, men det var kanskje kun for min egen del. Jeg fikk nemlig en utfordring fra ledelsen til Pro Clubs-laget. I ekte Mjøndalen og Mads Hansen-stil, skulle jeg snike inn noen ord. Ost, kodebrikke, tomflaske, caps, lommebok, kjeks, slange, bachelor og skei. Forhåpentligvis gir det en forklaring på hva i alle dager du nettopp har lest. Velbekommen. 


 

Annonse fra Eliteserien: